Det Norske Akademis Ordbok

kongenavn

kongenavn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
(typisk) navn på konge
; navn (man får, tar) som konge
EKSEMPEL
  • Christian og Frederik er danske kongenavn
SITATER
  • kongenavn man dyret gav
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 380)
  • ved edsavleggelsen dagen etter kvittet den nye kongen [Albert Edward] seg med sin tyske farsarv. Han tok kongenavnet Edward VII
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
tittel av konge
EKSEMPEL
  • bære, få kongenavn
SITAT
  • har ikke min slægt før mig rådet som konger, om de end ikke bar kongenavnet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 152 1874)