gjører
substantiv
BØYNINGen; gjøreren, gjørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjøreren
ubestemt form flertall
gjørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`rər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som gjør, utfører noe
SITATER
-
vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere(Jak 1,22; 2011: dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det)
-
vi alle-sammen, flok og førere, kan kaldes for en slægt af gørere