Det Norske Akademis Ordbok

smekte

smekte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmektet, smektet, smekting
preteritum
smektet
perfektum partisipp
smektet
verbalsubstantiv
smekting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sme`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk smachten 'sulte, forgå av sult', grunnbetydning 'bli liten, tynn'; jf. vansmekte; se også smektende
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 (på en smertelig, inderlig måte) lengte, hige (etter)
SITATER
  • han Gammel-Sivert paakalder sin slægt og smægter efter sit kjøt og blod
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 231 1917)
  • blot ved det mindste stød af tryllefingerens negl smægter de [sandbegravde liv] perlende op
     (Olaf Bull Digte 43 1909)
2 
litterært
 gi uttrykk for øm, svermerisk, sentimental lengsel
SITATER
  • den ene kvindes øjne smægter
     (Thomas Krag Ada Wilde 305 1896)
  • de unge pikene synes mer om at en mann er skvær kamerat og god til å gå på ski enn at han kan smekte
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 138 1933)