Det Norske Akademis Ordbok

utbrent

utbrent 
adjektiv
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av brenne ut; jf. brenne; jf. også utbrenne
BETYDNING OG BRUK
1 
som har brent ut, ned
; som har brent ferdig
EKSEMPLER
  • en utbrent sigarett
  • et utbrent stearinlys
  • en utbrent vulkan
SITATER
  • ilden var næsten utbrændt paa aaren
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 290 1925)
  • lysstumpen var faldt av spiken, næsten utbrændt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 154 1925)
  • [ilden] spillet med smaa lave luer over de utbrændte stokker
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 59 1925)
  • nu faldt hendes hjerte sammen som en utbrændt glo
     (Sigrid Undset Korset 294 1922)
  • [lys]pærer, mange ikke utbrent
     (Gunnar Larsen I sommer 163 1932)
  • han hadde … en utbrent sigarettstump i den ene munnviken og restene av et flir i den andre
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
1.1 
ødelagt, skadet av ild, brann
EKSEMPEL
  • et utbrent hus
SITAT
  • langs veien sto utbrente busser, nedsvidde skoler og krigsenker med barneflokker
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
2 
overført
2.1 
som har mistet glansen, intensiteten, lidenskapen e.l.
; som er bleknet, visnet, svunnet
SITATER
2.2 
tappet for energi og innsatsvilje
; ute av stand til å yte
EKSEMPLER
  • kjenne seg utbrent
  • noen idrettsutøvere blir tidlig utbrent
SITAT
  • jeg våkner klokken åtte om morgenen, utbrent av de urolige drømmene
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)