depravere
verb
MODERAT BOKMÅLdepraverte, depravert, depravering 
preteritum
depraverte
perfektum partisipp
depravert
verbalsubstantiv
depravering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deprave:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk dépraver, av latin depravare, grunnbetydning 'forvri, forvrenge', overført også 'forderve', av de- og pravus, grunnbetydning 'skjev, forvridd', overført også 'dårlig, fordervet'
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i adjektivisk perfektum
partisipp
forderve (moralsk)
EKSEMPEL
-
en depravert person, smak
SITATER
-
vi stamme fra en depraveret slægt
-
[Henrik av Valois] la seg til depraverte skikker som sminke og øredobber
-
Nick [i filmen «Hjortejegeren»] depraveres(Aftenposten 14.07.2003/11/3)