Det Norske Akademis Ordbok

verge

Likt stavede oppslagsord
verge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLverget, verget, verging
preteritum
verget
perfektum partisipp
verget
verbalsubstantiv
verging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form værge med norsk -e-, av gammeldansk wæriæ, tilsvarer norrønt verja, jf. nynorsk verje
BETYDNING OG BRUK
1 
(med fysisk makt, våpen) forsvare, trygge mot (væpnet) angrep, forsøke å holde (og drive) fiende, voldsmann vekk fra
; verne
 | jf. beskytte
SITATER
  • dette landet Haakon værged
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • jeg vil værge mit land, jeg vil bygge mit land
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 156)
  • hans mænd værnede og værgede ham
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • naturens enkleste urdrift: begjæret efter at verge sit liv
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 4 1920)
  • man verger sig ved overfald, selv om kampens utgang er tvilsom
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 7 1920)
  • vårt lands frihet ble verget
     (Nordahl Grieg Flagget 124 1945)
  • Tord Torvaldsson og Tord Heinreksson verget den delen av innhegningen som vendte mot fjellet
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 133 2003)
  • Heikki løfter hånden for å verge ansiktet
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
UTTRYKK
verge for seg
forsvare sin egen person fysisk mot angrep
  • atter haglet slagene, og hun verget for sig i ordløs angst
     (Regine Normann Riket som kommer 147 1915)
2 
ved hindring, motmidler (prøve å) trygge, sikre mot noe farlig eller uønsket, (søke å) holde noe farlig eller uønsket borte fra
 | jf. avverge
EKSEMPLER
  • verge barna, seg mot smitte
  • verge ungdommen mot dårlig påvirkning
SITATER
  • har jeg faaet en datter, skal jeg ogsaa værge hende
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 32)
  • jeg værger den bro, vi fra fædrene gik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 31)
  • når en høg kredser over dueslaget, så vogter og værger man sin lille due
     (Henrik Ibsen De unges forbund 227 1874)
  • [han hadde] verget dem mod fjendehæren med trolddom
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 137 1899)
  • verge norske interesser
     (Dagbladet 1931/145/3/1)
  • Sveits verger sig mot den tyske propagandaen
     (Dagbladet 1938/141/5/2–3)
  • hvem verget dig mot jus og vold
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 107 1934)
  • et politioppsyn for å verge strøket mot uorden, leven og fyll
     (Magnus Hydle Nordstrand før og nå 169 1942)
  • det … som vi føler går i fare, og som vi gjerne vil verge mot en ulykke
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
verge for
1 
(prøve å) trygge mot noe fiendtlig eller farlig, mot overlast
  • jeg er sat både til at vælge og til at – værge for hende
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 213 1888)
2 
(prøve å) bevare uskadd, urørt, mot inngrep e.l.
  • når det gælder at værge for pengepungen, så –
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 20 1877)
verge for seg
beskytte seg ved å skyve noe fra seg, avvise noe
  • «Ikke idag», sa hun hurtig og næsten ømt, som om hun værged for sig
     (Peter Egge Hjærtet 49 1907)
  • somme verget for sig med et smil og skulde avbøte det vonde med det
     (Gabriel Scott De vergeløse 85 1938)
verge om
beskytte
; verne om
3 
forsvare
EKSEMPEL
  • verge seg mot en beskyldning
UTTRYKK
verge om
i tale og/eller skrift, ved sin opptreden (prøve å) forsvare, verne om