Det Norske Akademis Ordbok

overlevering

overlevering 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overlevere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å overlevere(s)
SITATER
  • ved mundtlig overlevering er kjæmpevisen gjennem aarhundreder gaaet fra slægt til slægt
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 130)
  • alt hadde begynt med farens overlevering av fargens mysterium
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2 
noe som er muntlig eller skriftlig utformet og bevart ifra tidligere slektsledd
; tradisjon
; form som en beretning er bevart i fra tidligere slektsledd
EKSEMPEL
  • de ortodokse støtter seg på overleveringen
SITATER
  • de strængere historiske overleveringer fra denne fjerne tidsalder fængslede mig ikke
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XI 1883)
     | fra forfatters fortale
  • Talmud, en samling rabbinske overleveringer fra det 2. århundre efter Kristus
     (A-magasinet 15.06.1929/2)
  • uheldigvis finnes ingen skriftlige overleveringer om de massasjeteknikker som ble brukt på Buddhas tid
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)