lege - Det Norske Akademis ordbok

lege

verb

MODERAT BOKMÅLleget, leget, leging

preteritum

leget

perfektum partisipp

leget

verbalsubstantiv

leging

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[le:`gə]

ETYMOLOGI

til lege (substantiv); jf. norrønt lækna; se også leges

BETYDNING OG BRUK

gjøre frisk, helbrede, kurere (for kroppslig eller mental lidelse)

EKSEMPEL

SITATER

han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer

(Luk 9,1)
det er tidens syge slægt, som trænger til at vorde lægt

(Henrik Ibsen Brand (1885) 23)
det læger savn at stå i lyden af et elsket navn

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 101)
gudegaven læger verdens ve og kvider

(Henrik Ibsen Digte 71 1875)
vi lærere kan lege traumer, men dessverre også skape dem

(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
doktor Westerlund har ord på seg for å klare det utroligste når det gjelder å lege syke sinn

(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 208 2016)

1.1

få (sår) til å gro sammen og heles

SITATER

sår bar hånden: kongens blod havde straks lægt det

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 117 1870)
er du saaret, eller hvorfor beder du ikke om lægning?

(Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 517)
i tillegg til å være smertefulle, er [skuddskader i kneet] nesten umulig å lege fullt ut

(Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)