Det Norske Akademis Ordbok

skrud

skrud 
substantiv
BØYNINGet; skrudet, skrud
UTTALE[skru:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skrúð, trolig fra gammelengelsk scrúd
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 geistlig ornat
SITATER
  • biskopen av Catania … tok imot den glødende lavastrøm i fuldt skrud, og se – den bøiet av for hans hellighets bønner
     (A-magasinet 07.04.1927/3 Tryggve B. Steen)
     | fra artikkelen Ved Ætnas fot
  • [jeg så biskopen] stå ved høyalteret i sitt store skrud og forrette den hellige nattverd
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
(høytids)drakt
SITATER
  • bruden kommer uden følge, slægt og uden skrud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 63)
  • en særk og et skørt er den piges skrud
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 39 1904)
  • hun var ikledd, hva jeg antar var hennes flotteste skrud
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2.1 
overført
 innpakning
; drakt
SITAT
  • i maskulinum
     
    de unge ml-erne [gravde] fram det gamle tankegodset, ga det ny skrud, og tilpasset det et opprør som i bunn og grunn handlet om noe helt annet
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
2.2 
overført
 (praktfullt) dekke av vegetasjon, snø e.l.
 | jf. blomsterskrud, sommerskrud, vinterskrud
SITATER
  • brede ud over land et skrud af birk og hæg
     (Henrik Ibsen Digte 64 1875)
  • hyllet i sit hvide skrud strakte den vældige jætte [polarstrøkene] sine klamme islemmer udover
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 1 1897)
  • natten hadde kledd seg i sitt skrud
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)