Det Norske Akademis Ordbok

overmåte

overmåte 
adverb
UTTALE[åvərmå:´tə], [å:`vərmåtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk overmatich 'som er over det rette mål'; jf. måte
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 i svært høy grad
; overordentlig
; ualminnelig
; særdeles
SITATER
  • bifaldsstormen drøned overmaade
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 165)
  • de ser overmaade venlige ut
     (Gabriel Scott Kilden 15 1918)
  • hundene, som vi mennesker er så overmåde nær i slægt med
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
  • ennå er han ikke så overmåte dreven i elskovskunsten
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • framstille seg selv som overmåte vellykket
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2 
som adjektiv; litterært
 som er til stede i svært høy grad
; svært stor
SITATER
  • stor og overmaade lystighed
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 93 1892)
  • den nye reform [vil] høine kapitalfortæringen i overmaade grad
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 56 1926)
  • den overmåte mengden med stein og grus
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)