MODERAT BOKMÅLen; frenden, frender
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frenden
ubestemt form flertall
frender
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt frændi, frjándi 'slektning; venn', opprinnelig presens partisipp av frjá 'elske'; jf. dansk frænde, svensk frände, islandsk frændi; jf. også tysk Freund, engelsk friend
BETYDNING OG BRUK
1
især bibelspråk eller arkaiserende
person man er i familie med
; (mannlig) slektning
| jf. farsfrende, morsfrende
EKSEMPEL
-
venner og frender
SITATER
-
Jakob sa til sine frender(1 Mos 31,46; 2011: til slektningene sine)
-
ikke vil jeg gaa fra den tro, jeg før har havt og mine frænder før mig
-
fæ, det dør, frænder dør
-
hvis en mann gifter seg, eller en kvinne gifter seg uten samtykke fra frendene sine, har de forspilt landskylden(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 101 2024)
-
saa gjæster han venner og slægt og frænder
-
«Vent lidt – lad mig først faa tale et ord med min frænde Sigmund.»
-
jeg så for meg hvordan Moses kunne få ferten av sine ville frender og sette av gårde
-
Flateyjarbok forteller at folk blotet på Halvdanshaugene inntil frendene satte en stopper for det
-
overførttrompeten (liksom dens nære frende kornetten) er det minste av messinginstrumentene
UTTRYKK
frende er frende verst
ordtak
folk er ofte verst mot sine nærmeste
-
[mannen] representerer et parti som jeg selv er glad i, men «frende er frende verst» sies det jo(Smaalenenes Avis 13.02.2015/2)
2
som sisteledd i sammensetninger, overført
SITATER
-
hun er der, Kristianna, min venn og sjelelige frende
-
kanskje jeg til og med kunne bli frende med litt mer enn sjelen hennes(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)