Det Norske Akademis Ordbok

pleie

Likt stavede oppslagsord
pleie 
verb
BØYNINGpleide, pleid
UTTALE[plæi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig samme ord som pleie; i denne betydningen etter engelsk used to 'var'
BETYDNING OG BRUK
1 
ha for vane
SITATER
  • hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket
     (Matt 27,15)
  • med formelt subjekt
     
    igår synes jeg ikke her var så hyggeligt, som det plejer
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 80 1879)
  • med formelt subjekt
     
    det plejer jo gerne være så
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 183 1892)
  • i min slægt plejer jo ikke folk at bli’ gamle
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 180 1895)
  • i stolen, hvor hun pleiede sidde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 12 1879)
  • Holm var nu dypt alvorlig, blek, som han pleiet være
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 70 1929)
  • med formelt subjekt
     
    det pleier å gå bra til slutt
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • denne gang svingte han ikke til høyre ved Jacob Aalls gate, slik han alltid pleide
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 39 1994)
  • han begynte å konversere sin venn, med utgangspunkt i ting de vanligvis pleide å snakke om
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 66 1994)
  • en jente som pleier å være nokså lett å få kontakt med
     (Tor Egil Førland Club 7 158 1998)
  • spørsmålet er feil stilt, som Kåre Willoch pleide å si da han var statsminister og ble spurt om noe han ikke ville svare på
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 173 2021)
2 
muntlig, brukt i preteritum sammen med infinitivssetning for å uttrykke et forhold som ikke lenger gjelder
SITATER
  • i den gamle gata der vi pleide å bo da vi var nygifte
     (Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie 123 2011)
  • veggene nede på perrongen pleide å være helt dekka av graffiti
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 9 2017)