vis
adjektiv
MODERAT BOKMÅLvist 
nøytrum
vist
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:s]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
om person
klok og lærd
; innsiktsfull
SITATER
-
[Salomo] var visere enn noe annet menneske(1 Kong 4,31)
-
ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!(Jes 5,21)
-
vi alle, selv de vise i daarskab vandrede
-
forolds vise dem helbredte, som præsterne ej turde nærme sig
-
du taler viist, somom du, rabbi, kjendte de høje himle
-
dit øje [er] viist, men kummersløvt
-
han [Dovregubben] er den vise og du [Peer] den gale!
-
de vise mænd har syn, hvor folket aner
-
[man skal bare ikke tro] at de som ingen dumheter gjør er de viseste| etter Knut Hamsun
-
der var mange vise mænd som risled på hodet da vi drog
-
ironiskbyens [Moldes] vise fedre tenkte på å sløyfe feiringen av syttendemai i 1848 på grunn av tidene
-
ironiskhvad svarer de vise fedre i kommunen?(Dagbladet 1931/200/3/4)
-
kanskje syntes de at han ikke var noe visere enn dem(Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
UTTRYKK
gå til mauren og bli vis
(etter Ordsp 6,6 gå
til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!)
-
gak til myren og bli vis
vis som vet
muntlig
; den er vis som vet det, Gud vet
bli vis med
dialektalt
bli var
; bli oppmerksom på
; få greie på
-
de saa jo bare saavidt et svagt skimmer av bly derude, hvor fjorden laa – at si naar man vidste paa forhaand at der var sjø; for ellers var én vel ikke blit vis med den glansen engang
1.1
substantivert
vis person
| jf. vismann
SITATER
-
hys; de vise skal holde råd
-
du spør mer enn syv vise kan svare
UTTRYKK
en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
(tallordet visstnok opprinnelig syv; jf. tysk ein Narr kann mehr fragen, als sieben Weise
sagen, uttrykket viser i denne formen til Hellas’
syv vise (Solon fra Athen (638–559 f.Kr.), Kheilon, spartansk
filosof (død ca. 580 f.Kr.), Thales fra Milet (600–540 f.Kr.),
Bias fra Priene (ca. 625–540 f.Kr.), Kleobulos fra Lindos (ca.
580 f.Kr.), Pittakos fra Mytilene (død 570 f.Kr.) og Periandros fra
Korint (625–585 f.Kr.))
ordtak
de vises sten
(etter tysk Stein der Weisen, etter latin lapis (eller mercurius) philosophorum, grunnbetydning 'alkymistenes stein')
1
opprinnelig
stoff som middelalderens gullmakere var på jakt etter
og som skulle brukes til å forvandle uedle metaller til gull
2
overført
universalmiddel til å løse vanskeligheter og problemer
1.2
om Gud eller guddom
allvitende
SITATER
-
min skæbne kender kun de vise guder
-
hør mig, Vorherre! Du er jo så vis og retfærdig
1.2.1
som vitner om guddommelig innsikt og plan
SITATER
-
den vise orden som raader paa jorden
-
et fatums vise styrelse
-
forsynets vise og uutgrundelige mening
-
nu forstaar jeg dit [Herrens] vise raad
1.3
om handling
som vitner om at noen forstår eller er informert om noe
SITAT
-
Knut saa vist paa faderen
2
om handling, gjerning
SITATER
-
tilvenstre har jeg kød, tilhøjre ånd; hvad var vel visest her at vælge først
-
jeg var ikke visere end jeg harmet mig, naar jeg tykte han tynget os med det han var saa taus og streng