Det Norske Akademis Ordbok

opphøye

opphøye 
verb
MODERAT BOKMÅLopphøyet, opphøyet, opphøyelse, opphøyning
preteritum
opphøyet
perfektum partisipp
opphøyet
verbalsubstantiv
opphøyelse, opphøyning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av høy; se også opphøyning, opphøyelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest bibelspråk
 anbringe, sette på et høyt sted (for å motta lovprisning, ære)
; forfremme
; gi høyere status
1.1 
prise
; lovprise
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 som ligger høyere enn omgivelsene
; som springer frem fra en grunnflate
2.1 
overført
 som er hevet over omgivelsene (i stilling, verdighet)
; som er gitt, fortjener større makt og ære enn andre
; hellig
2.1.1 
om ansiktsuttrykk, sinnelag e.l.
 som vitner om en opphøyet posisjon
3 
matematikk
 gjøre (tall) høyere
1 
mest bibelspråk
 anbringe, sette på et høyt sted (for å motta lovprisning, ære)
; forfremme
; gi høyere status
SITATER
  • [kongen skal lese i loven] for at han ikke skal ophøie sig over sine brødre
     (5 Mos 17,20; 2011: så han ikke i sitt hjerte setter seg høyere enn landsmennene sine)
  • jeg [kongen av Babel] vil opstige i himmelen, ophøie min throne over Guds stjerner
     (Jes 14,13 eldre oversettelse; 2011: høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone)
     | fra spottevise om kongen av Babel
  • den sig selv ophøier, skal fornedres
     (Matt 23,12; 2011: den som setter seg selv høyt, skal settes lavt)
  • ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere
     (Jak 4,10)
  • ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer
     (1 Pet 5,6)
  • så vidunderligt ophøjer Gud igen vor slægt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • hun blev ophøiet til madam, og flyttede ind i stuen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 54 1884)
  • jeg tillater meg å opphøye min leserreaksjon til almen norm
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 130 1993)
1.1 
prise
; lovprise
SITATER
  • la oss sammen ophøie hans [Herrens] navn!
     (Sal 34,4; 2011: pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn!)
  • jeg [David] vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid
     (Sal 145,1)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
opphøyet
 som ligger høyere enn omgivelsene
; som springer frem fra en grunnflate
EKSEMPLER
  • opphøyet, opphøyd gangfelt
  • opphøyet skrift, ornamentering
SITATER
  • [visittkortet] bar følgende inskription i ophøiet staaltryk: Ingeniør William Barrat, International storforbryder
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 102 1919)
  • lokket av sølv er vakkert dekorert med opphøyet midtfelt gravert med en svane
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2.1 
overført
 som er hevet over omgivelsene (i stilling, verdighet)
; som er gitt, fortjener større makt og ære enn andre
; hellig
SITATER
  • ditt [Guds] herlige navn, som er ophøiet over all lov og pris
     (Neh 9,5; 2011: som er høyere enn all lov og pris)
  • derfor har også Gud opphøyd ham [Jesus] til det høyeste
     (Fil 2,9)
  • et opphøiet sæde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 295 1873)
  • min ophøjede hersker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 268 1873)
  • du frække forhåner af alle ophøjede ting!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 344 1873)
  • der er noe saa ophøiet ydmygt i det [at prestene går som alminnelige deltagere i sørgetoget]
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 195)
  • [munkene] studerte historie, samtalte om opphøyede ting, og drev med avskrivning av verker som klostret hadde
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 11 1950)
  • på dette stenskafott var det jeg opphøyet mine helter og halshugget mine fiender
     (Axel Jensen Ikaros 180 1957)
  • en Madonna med Barnet, malt slik vi aldri hadde sett det før: Levende og allikevel opphøyet
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 25 1990)
2.1.1 
om ansiktsuttrykk, sinnelag e.l.
 som vitner om en opphøyet posisjon
EKSEMPEL
  • en opphøyet ro
SITAT
  • Abraham [gikk] i en underlig ophøiet, kampberedt stemning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 109 1884)
3 
matematikk
 gjøre (tall) høyere
EKSEMPEL
  • opphøye et tall i annen potens
     | multiplisere et tall med seg selv
    ; se potens