bekjenne
verb
MODERAT BOKMÅLbekjente, bekjent, bekjennelse 
perfektum partisipp
bekjente
preteritum
bekjent
verbalsubstantiv
bekjennelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´n:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
især religion
vedkjenne seg sin tro på (en religion, et guddommelig
vesen e.l.)
SITATER
-
hver den som vil bekjende mig [Kristus] for menneskene(Matt 10,32 eldre oversettelse; 2011: kjennes ved)
-
det er en gammel vane i vor slægt at bekende Kristus
-
ånden bekender I alle med kæverne; dog agtes kun det, som kan fakkes med næverne
-
bekjenne sin kristne tro
-
hun ville igjen bekjenne sin overbevisning til sin eldre tvilende skriftefar
UTTRYKK
bekjenne seg til
være, erklære seg for tilhenger av
-
bekjenne seg til katolisismen
-
begge [partiene] bekjenner seg til de frie markedskreftene(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
bekjennende kirke
2
(motstrebende) tilstå, vedgå (noe som man har skjult eller
kvier seg for å røpe)
EKSEMPEL
-
bekjenne sine synder
SITATER
-
hvorfor bekender du dette dit lønlige frafald
-
hvad var det dog for en magt i Dem, som tvang mig til at bekende sligt noget
-
[jeg] træder frem og bekender mig åbent som den jeg er
-
jeg må bekjenne at jeg faktisk ble lettet da jeg hørte at unge Leonard Schjelderups død skyldtes et mord(Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
3
UTTRYKK
bekjenne kulør/farge/kort
(etter tysk Farbe bekennen, opprinnelig 'gjøre kjent at man har et kort av en
viss farge')
1
kortspill
(måtte) følge på med et kort av samme farge som det som
er spilt ut
2
overført
vise sine virkelige hensikter
; tone flagg