Det Norske Akademis Ordbok

"å bevege seg"

100 treff

  • grottevandring

    substantiv det å bevege seg gjennom, vandre i grotte(r) ...
  • slingreskott

    substantiv langskips skott i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring ...
  • langskipsfortøyning

    substantiv fortøyning som skal hindre fartøyet i å bevege seg for- eller akterover ...
  • drivverk

    substantiv mekanisme som får noe til å bevege seg eller fungere jf. gangverk ...
  • ekspansjonsfuge

    substantiv fuge som tillater konstruksjonselementene på hver side å bevege seg noe (f.eks. ved temperaturforandringer) ...
  • slingreplate

    substantiv langskips delevegg, plate i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring, slingrekjøl ...
  • skidding

    substantiv type flymanøver hvor flyet svinger sidelengs ut fra svingkurvens sentrum ...
  • piltast

    substantiv tastaturtast som man bruker til å bevege seg i skjermbildet jf. pil ...
  • oppgalvanisere

    verb galvanisere opp, jf. opp, galvanisere på nytt jf. opp ...
  • fastklistret

    adjektiv som har klistret seg fast, uten å bevege seg ...
  • filmkulisse

    substantiv kulisse på filmsett ...
  • gangrom

    substantiv rom til å gå, til å bevege seg i ...
  • sceneplastikk

    substantiv det å bevege seg ubesværet og elegant på scenen ...
  • rekylere

    verb gjøre rekylbevegelse ...
  • dykking

    substantiv det å dykke, særlig det å bevege seg ned under vannoverflaten og svømme med hodet under vannet (med eller uten spesialutstyr for dette) jf. apparatdykking, bo...
  • bremsesko

    substantiv kloss til å bremse hjulene på en kanonlavett (ved skuddløsning), plate som legges på en jernbaneskinne, med en kileformet kloss i enden, for å hindre r...
  • orbitron

    substantiv rotasjonsapparat bestående av tre ringer som beveges uavhengig av hverandre av en person som står inne i apparatet ...
  • armgang

    substantiv det å bevege seg langsetter en bom e.l. hengende i armene ...
  • fargeflate

    substantiv flate, område med (ensartet) farge ...
  • sibirtiger

    substantiv nordøstasiatisk underart av tiger (det største nålevende dyr i kattefamilien) vitenskapelig navn Panthera tigris altaica ...
  • traceur

    substantiv utøver av parkour ...
  • bevinge

    verb få til å bevege seg raskt (som på vinger), gi åndelig flukt til ...
  • guttesleng

    substantiv måte som gutter vanligvis går på en sykkel på (ved å sette det ene benet på pedalen og svinge det andre bakut og over til den andre pedalen), slen...
  • lungekapasitet

    substantiv lungenes evne til å ta opp oksygen ved pusting ...
  • mingling

    substantiv det å bevege seg rundt og småsnakke med folk ved selskapelig samvær ...
  • slengete

    adjektiv som slenger med kroppen ...
  • likerette

    verb få til å bevege seg i samme retning, jf. ensrette, gjøre (vekselstrøm) om til likestrøm ...
  • skredgrop

    substantiv (stor) grop på et sted hvor det har gått et skred ...
  • motilitet

    substantiv evne til å bevege seg ...
  • sniffer

    substantiv person som sniffer jf. junker ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • mellomtekniker

    substantiv person som var elev ved eller hadde eksamen fra mellomteknisk skole, utdannelse (eksamen) fra mellomteknisk skole ...
  • ballteft

    substantiv (god) evne til ballbehandling (eller til å bevege seg riktig i forhold til hvor ballen kommer) ...
  • slalåmkjøring

    substantiv utforkjøring på ski i bratt skogslende, slalåmdet å svinge rundt hindre (i veibane e.l.), det å bevege seg mellom standpunkter, parter e.l. ...
  • tipse

    verb gi drikkepenger, gi betaling for tips ...
  • balansegang

    substantiv det å bevege seg på et smalt eller usikkert underlag mens man forsøker å holde balansen, vanskelig manøvrering mellom forskjellige, ofte motstridende ...
  • parkour

    substantiv sport eller aktivitet hvor man skal bevege seg mest mulig effektivt og uavbrutt i urbane omgivelser med hindre (som gjerder, murer etc.), jf. freerunning, område, park for fors...
  • klaviatur

    substantiv (system, rekke av) taster, tangenter på klaver (eller lignende instrument) ...
  • siderisk

    adjektiv som hører til, gjelder stjerner jf. synodisk ...
  • sentripetal

    adjektiv fysisk påvirket til å bevege seg inn mot sentrum motsatt sentrifugal ...
  • trommehinne

    substantiv bindevevshinne som skiller den ytre øregangen fra mellomøret, blir satt i svingninger av lydbølger og fører dem videre ...
  • skolegård

    substantiv en skoles utendørsareal jf. gård ...
  • katt-og-mus-lek

    substantiv situasjon hvor noe(n) ikke klarer å fange, overvinne noen annen, noe annet ...
  • stemmebånd

    substantiv enhver av to båndlignende slimhinnefolder i strupehodet, som danner lyd (stemme) når de settes i svingninger av en luftstrøm ...
  • svevebrett

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt, nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående bortover og over vannflaten med...
  • tilsmusse

    verb smusse, skitne til ...
  • bevegelighet

    substantiv det at noe(n) (lett) kan beveges eller bevege seg ...
  • forførerisk

    adjektiv som forfører, lokkende ...
  • dialektiker

    substantiv person som er kyndig i, behersker dialektikken (som filosofisk metode), debattant som benytter seg av hårkløveri og spissfindigheter ...
  • alburom

    substantiv plass til å bevege seg på, frihet til å utfolde seg ...
  • fragmentere

    verb dele opp i (små) biter, stykker, deler ...
  • bevegelse

    substantiv det å bevege(s), liv og røre det å komme eller være i affekt, retning, tendens i en tidsalders åndelige, sosiale liv ...
  • formalisere

    verb legge (for) stor vekt på (ytre eller språklig) form, kjenne seg støtt eller krenket (over), bringe, organisere i faste former ...
  • fremad

    adverb forover, (kommando)rop for å få noen til å bevege seg forover ...
  • lesestøtte

    substantiv (pedagogisk eller spesialpedagogisk) hjelpemiddel i form av teknisk innretning eller en bestemt metode som gjør det lettere å lese, især for mennesker (særlig...
  • sinnrik

    adjektiv skarpsindig uttenkt ...
  • driste

    verb ta mot til seg (til å bevege seg, dra i en bestemt retning, til et bestemt sted), driste på ...
  • hoverboard

    substantiv lite, svevende brett til persontransport, opprinnelig fiktivt (jf. etymologien ovenfor), nå til en viss grad også faktisk, brett til å bevege seg stående borto...
  • portvokter

    substantiv vokter ved, av en port, person, institusjon e.l. som i kraft av sin rolle eller selvoppnevnt legger begrensninger på andres muligheter til ytring, deltagelse e.l. ...
  • rørlig

    adjektiv som har lett for å bevege seg, bevegelig jf. rørig, som kan beveges, fjernes fra stedet ...
  • hufse

    verb riste, gå, bevege seg med ujevne, støtvise bevegelser slenge, kaste (med rask, skjødesløs bevegelse), arbeide slurvete, uordentlig (utålmodig) dytte e...
  • klepp

    substantiv klump (særlig i grøt eller melmat), melbolle knaus, svaberg ved sjøen (som brukes til å tørke fisk på), jf. klippfisk, klamp til å spenne...
  • rikke

    verb bevege, flytte ganske lite, få til å bevege seg bort fra en beslutning ...
  • subtil

    adjektiv som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte, som har en kompleks sammensetning, innviklet, høytsvevende eller spissfindig kløktig ...
  • klamp

    substantiv blokk, kloss (av tre eller metall), kort (og smal) kloss til å hekte om forben på beitende hest (for å hindre den i å bevege seg for langt) grovbygd, firsk&ari...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • anvise

    verb vise, (på fuglejakt) vise hvor fuglen setter seg etter å ha vært jaget opp, vise (ved hjelp av en spak, stang med rund skive) verdi (på verdidelte skiver), tre...
  • skynde

    verb få til å bevege seg, handle hurtigere, ile jf. fremskynde, komme seg fort av sted eller i gang (med noe) ...
  • strebe

    verb stritte, stri (imot), jf. motstrebende, anstrenge seg, arbeide ærgjerrig for, i retning av (noe), anstrenge seg for å bevege seg, komme fremover jf. tilstrebe, fremadstre...
  • spring

    substantiv sprang, påfallende, uventet, plutselig påfunn, handling, manøver, plutselig, uventet hopp, overgang (i utvikling, tanke, handling), sprang det at hanndyr (stø...
  • vilter

    adjektiv vanskelig å holde styr på, som er uttrykk for, vitner om livlig, ustyrlig, fyrig temperament, sinnsstemning, som beveger seg eller gir inntrykk av å bevege seg i l...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • bratt

    adjektiv som heller sterkt, (mer eller mindre) loddrett (nedover), (mer eller mindre) loddrett (oppover), jf. bøye hodet, bøye nakken, steil, plutseligheftig, som adverb ...
  • gløtt

    substantiv liten åpning, rift (f.eks. i skyene), åpning som man kan kikke igjennom flyktig blikk ...
  • vending

    substantiv det å vende(s), velte(s) over på en annen side, endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverr...
  • stol

    substantiv sittemøbel med ryggstø, for én person, sete, plass brukt av rangsperson, øvrighetsperson eller som symbol på embete, makt, verdighet e.l., kirkestol,...
  • solid

    adjektiv tett og fast (av konsistens), som tåler påkjenninger godt, sterk og kraftig, kraftig og næringsrik som har, hviler på et sikkert økonomisk grunnlag, som...
  • trille

    verb sette (rundt legeme) i bevegelse om egen akse, eget sentrum, skyve, kjøre (vogn, trillebår, sykkel e.l.), kjøre, transportere (noe(n)) med vogn, tralle, trilleb&ar...
  • vandring

    substantiv det å vandre, ferdsel, bevegelse (av mange folk), det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.), det å ...
  • gang

    substantiv det å gå, måte å gå på, det å bevege seg i en viss retning, måte å bevege seg på, (det å være i) virksomhet, de...
  • fart

    substantiv det å bevege seg, være i bevegelse, rask bevegelse, travelhet, tilsprang tilbakelagt veistrekning pr. tidsenhet, SI-enhet m/s (meter pr. sekund), (befordringsmiddels) bev...
  • nød

    substantiv nødvendighet, mangel på eksistensmidler, vanskelig, prekær (farlig) situasjon, stillingbarnsnød jf. nødbrems, nødnummer, nødproviant, ...
  • slepe

    verb dra, trekke etter seg (noe som glir, soper, subber langs bakken, gulvet e.l.), taue med strev, anstrengelse eller med makt transportere, føre, bære, ofte halvt dra, beve...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • ærend

    substantiv noe som skal utføres, ordnes, budskap, kall det å bevege seg (til et bestemt sted) for å utføre et ærend jf. snarærend, svintærend, svipp&a...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • natt

    substantiv del av døgnet da det hverken er demring eller lys, da det er mørkt, den tid av døgnet da solen er under horisonten, natur uten dagslys, den tid av døgnet d...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • rulle

    verb bevege seg rundt (sin akse, sitt sentrum eller tyngdepunkt) og fremover, bortover, nedover (på et underlag), bevege seg, forflytte seg (på en måte som minner om rull...
  • grønn

    adjektiv som har farge som friskt gress, i spekteret mellom gult og blått, blek med grønnskjær som gjelder naturen eller er naturlig, gratis miljøvennlig, ung, som m...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...

Viser treff 1 til 103 av 103 totalt