parkour
substantiv
BØYNINGen; parkouren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parkouren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parko:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk parkour, av parcours (du combattant) '(militær hinder)løype'
BETYDNING OG BRUK
1
sport eller aktivitet hvor man skal bevege seg mest mulig
effektivt og uavbrutt i urbane omgivelser med hindre (som gjerder,
murer etc.)
| jf. freerunning
SITATER
-
grunnideen med parkour er å bevege seg sammenhengende gjennom byen, over hindre, vegger og murer på grasiøst og uventet vis(vg.no 12.09.2004/40)
-
parkour stammer fra forstedene utenfor Paris, hvor ungdommer skapte sin egen sport helt fri fra regler(aftenposten.no 08.06.2010)
2
område, park for forskjellige sportslige aktiviteter