Det Norske Akademis Ordbok

tung

tung 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtungt; tyngre, tyngst
nøytrum
tungt
komparativ
tyngre
superlativ
tyngst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[toŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þungr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har (forholdsvis) stor vekt
; som det er anstrengende, slitsomt å løfte, bære, transportere e.l.
1.1 
i uttrykk for bevæpning, bestykning e.l.
1.1.1 
sjømilitærvesen
 pansret og (forholdsvis) kraftig bestykket
1.2 
kjemi
 som har (forholdsvis) stor egenvekt
1.2.1 
om vare, stoff
 som er av tett, kompakt konsistens og derfor av stor vekt i forhold til sitt omfang
1.3 
om masse, stoff e.l.
 som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens
1.3.1 
om mat
 som ligger eller føles tett og kompakt i magen
; som gjør fordøyelsen besværlig
1.4 
om vekst, frukt, blomst e.l.
 som henger rik, svær og fyldig på gren eller stengel
1.5 
om tykt tøy, stoff e.l.
 som henger, faller i store, rike, side folder e.l.
1.6 
om luft, snø e.l.
 fuktig, våt og tett
1.7 
om kosmetikk
 som er (mørk og) lagt i et tykt lag
1.8 
stor og tett
1.9 
fonetikk, musikk, om stavelse, taktdel e.l.
 aksentuert ved trykk eller kvantitet
1.10 
overført, særlig som annetledd i sammensetninger
 som er fylt, mettet av noe
2 
om individ eller kroppsdel
 svær og kraftig (og sen i bevegelsen)
; før
2.1 
gravid
; barntung
2.2 
som går, beveger seg besværlig, anstrengt, langsomt (ofte på grunn av fedme, tretthet, alderdom e.l.)
2.2.2 
om arbeid, fremstilling
 klossete
; kluntete
; ubehendig
3 
som krever store fysiske krefter eller stor fysisk anstrengelse
; anstrengende
; slitsom
; seig
3.1 
som gir en fornemmelse av strev, frykt e.l.
3.2 
om gård, gårdsbruk
 som er slitsom å drive på grunn av skrinn, steinete jord, uhensiktsmessig beliggenhet e.l.
3.3 
om vei, terreng e.l.
 (bratt, ulendt og derfor) anstrengende, trettende å gå på, gå i
3.4 
om gang, bevegelse
 anstrengende, trettende (fordi man har stor bør, lang, slitsom vei å gå e.l.)
3.5 
om lende, vei, føre e.l.
 (bløtt, sølete, slapsete og derfor) anstrengende, besværlig å ta seg raskt frem på, i
3.5.1 
om idrettsplass, bane e.l.
 (sleip, sølete, grusete e.l. og derfor) anstrengende og vanskelig å bevege seg på
4 
om luftveier eller hjerte
4.1 
om åndedrett, pust
 sterkt hørlig og besværlig på grunn av anstrengelse, forsnevringer i åndedrettsorganene, sykdom e.l.
4.1.1 
om enkelt åndedrag, innpust
 dyp og sterkt hørlig som uttrykk for sorg, bekymring e.l.
4.2 
om følelse, fornemmelse i bryst, ved hjerte e.l.
 trykkende, knugende vond eller smertelig
4.3 
om hjerteslag
 som arbeider besværlig og sterkt merkbart (på grunn av tretthet, nedtrykthet, sorg)
5 
om lyd, lydkilde
5.1 
dyp, dyster og ensformig durende
5.2 
dump
; drønnende
; kraftig
6 
om slag, støt e.l.
 som skjer eller utføres med (stor) kraft eller tyngde
; voldsom
7 
om aktivitet
 bred og intensiv
; omfattende
; massiv
8 
om vann eller vind i sterk bevegelse
8.1 
om sjø, hav
 som går med store, krappe bølger og brott som er harde å kjempe mot
; grov
8.2 
om elv, strøm
 dyp og stri
; sterk
; kraftig
8.3 
om vind
 sterk
; kraftig
; som gir hard seilas
9 
vesentlig
9.1 
vektig
; tungtveiende
9.2 
sterk, dominerende (i kraft av ressurser)
; innflytelsesrik
9.3 
vanskelig å behandle eller bekjempe
; alvorlig
10 
som gir et stort og massivt inntrykk
10.1 
litterært, om formasjon, bygning e.l.
 mektig
; ruvende
; svær
10.2 
om arkitektur, kunst, stilart, fremførelse
 massiv, solid, kompakt, eventuelt også pompøs eller overlesset
10.3 
om bok, verk, fremstilling e.l.
 sammentrengt, kompakt, omstendelig og innviklet, ofte også tunglest, vanskelig tilgjengelig
11 
søvnig, døsig (på grunn av tretthet, beruselse e.l.)
11.1 
om søvn, dvale
 dyp
; fast
12 
sen, treg, sløv (i forstand, fatteevne)
; som reagerer sent, dårlig på ytre inntrykk
; tungnem
12.1 
særlig om ansikt
 (grovt formet eller bygd og) lite bevegelig
; som har eller gir et lukket, dorskt, likegyldig uttrykk
13 
om prosess
 som foregår sent, tregt, med vanskeligheter
13.1 
fagspråk, om melk
 som har liten eller langsom fløteavsetning
14 
om luft, atmosfære e.l.
14.1 
om luft, duft, atmosfære
 som virker bedøvende på grunn av sterk, søt, emmen lukt
14.2 
om luft, temperatur e.l.
 lummer og trykkende
14.3 
om mørke, tåke, kulde e.l.
 som ligger tett, knugende (over noe)
14.4 
overført, om sinnstilstand, stemning, atmosfære
 trykkende
; knugende
15 
om noe som utgjør en byrde, et press e.l.
 trykkende
; tyngende
; hard
15.1 
om sorg, bekymring
 knugende
; trykkende
; tyngende
16 
om sorg, motgang, prøvelse e.l.
 som er vanskelig å bære eller holde ut
; smertelig
; bitter
16.1 
som krever selvovervinnelse, offer, sterk vilje e.l.
; vond
; vanskelig
16.2 
som bringer, er full av sorg, prøvelser, skuffelser
; hard
16.3 
som setter noen i trist sinnsstemning
; sørgelig
; bedrøvelig
17 
om person eller lynne, utseende
 som er preget av eller tyder på (anlegg for) depresjon, melankoli
17.1 
bedrøvet
; nedtrykt
; vemodig
17.2 
om ansiktsuttrykk e.l.
 alvorlig
; streng
; mørk
17.3 
om havflate e.l.
 mørk, truende (som før regn eller storm)
17.4 
om natur, miljø e.l.
 trist
; stusslig
; ødslig
17.5 
om utstyr, innredning e.l.
 alvorlig
; dyster
; streng
17.6 
om stemning e.l.
 trist
; nedtrykt
; vemodig
18 
om skyer, tåke, røyk e.l.
 grå
; mørk
; tett
18.1 
om dag, tid
 grå, mørk og trist (på grunn av dårlig vær)
19 
i absolutt komparativ
 (forholdsvis) tung
; som regnes blant det tunge eller de tunge
1 
som har (forholdsvis) stor vekt
; som det er anstrengende, slitsomt å løfte, bære, transportere e.l.
EKSEMPLER
  • et tungt lodd
  • en tung koffert
  • et tungt lass
  • tung last
SITATER
  • overført
     
    [du har] lettet en tung sten fra mit bryst
     (Henrik Ibsen Vildanden 39 1884)
  • soveposerne blev stadig tyngre af fugtigheden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 35 1897)
  • skib, som laa tungt i vandet
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 56 1900)
  • de tunge arbeidsvogne knager i stenene
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 130 1917)
  • [hesten] formelig bugner i ryggen under den tunge kløv
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 42 1917)
  • 7 bismerpund rund vekt! Det var en tung bør
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 8 1938)
  • fra trærne drysset alt i ett bører av tung, vaat sne
     (Sigrid Undset Husfrue 202 1921)
  • [spydet] var blitt saa tungt, det blev tyngre og tyngre, til skulderen verket
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 319 1927)
  • hans støvler var saa tunge
     (Johan Bojer Samlede verker IV 122)
  • brottene slo stadig over det tungt lastede skib
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/246/3/4)
  • nå er han opptatt av at hun ikke får bære for tungt
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • [veien har] dype spor etter tunge maskiner
     (Maja Lunde Blå 108 2017)
UTTRYKK
tung motorsykkel
se motorsykkel
tung som bly
se bly
1.1 
i uttrykk for bevæpning, bestykning e.l.
SITATER
  • [kjempe] mand mod mand, med tunge våben
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 116 1872)
  • jernklædde og tungt væbnede stridsmænd
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 206 1927)
  • de var tungt bevæpnet. Til og med en bazooka hørte med til utstyret deres
     (Rolf Egil Moe Drømmekysten 34 1975)
UTTRYKK
tungt skyts
se skyts
1.1.1 
sjømilitærvesen
 pansret og (forholdsvis) kraftig bestykket
EKSEMPEL
  • tung krysser
1.2 
kjemi
 som har (forholdsvis) stor egenvekt
 | jf. tungtvann
EKSEMPLER
  • tunge og lette oljer
  • tunge metaller
     | jf. tungmetall
SITAT
  • [bittermandeloljen er] tyngere enn vann
     (I. Reichborn-Kjennerud og Caroline Steen Kostlære (1919) 27)
UTTRYKK
tung fyringsolje
 (etter engelsk heavy fuel oil)
fyringsolje (som ikke er fullraffinert og) som inneholder destillasjonsrester
1.2.1 
om vare, stoff
 som er av tett, kompakt konsistens og derfor av stor vekt i forhold til sitt omfang
EKSEMPEL
  • fisk som er tung i vekten
1.3 
om masse, stoff e.l.
 som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens
EKSEMPLER
  • tung deig
  • tungt brød
1.3.1 
om mat
 som ligger eller føles tett og kompakt i magen
; som gjør fordøyelsen besværlig
SITATER
  • den uvante maten laa for tungt i maven paa Eirik
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 132 1925)
  • overført
     
    en 4 à 4½ times [teater]forestilling med tung kost
     (Nationen 1933/156/3/4)
1.4 
om vekst, frukt, blomst e.l.
 som henger rik, svær og fyldig på gren eller stengel
EKSEMPEL
  • tunge aks
SITATER
  • kvisten, af hvide roser for tung
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 32)
  • alle akre svinger tungt for vinden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • hvor det tunge vinløv glinser
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 70 1894)
     | jf. løvtung
  • jf.
     
    i det blaae Middelhav synker solen tung og gylden
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 67 1900)
     | stor og rund (like før den synker)
  • vi så kornet bli tungt på åkrene
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 101 1979)
1.5 
om tykt tøy, stoff e.l.
 som henger, faller i store, rike, side folder e.l.
EKSEMPEL
  • et tungt forheng
SITATER
  • tunge, grønne gardiner
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 54)
  • unge Norge, sænk dit flag, lad det foldes tungt om stangen
     (Henrik Ibsen Digte 35 1875)
1.6 
om luft, snø e.l.
 fuktig, våt og tett
SITATER
  • luften laa graa og tung
     (Herman Colditz Kjærka 5 1888)
  • atter falder sneen læt og tung
     (Nils Collett Vogt Musik og Vaar 50 1896)
  • tung graa himmel
     (Carl Theodor Caspari Vildren 140 1905)
  • det er så tung luft i teltet
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 30 2011)
1.7 
om kosmetikk
 som er (mørk og) lagt i et tykt lag
EKSEMPLER
  • tung sminke
  • tungt sminket
SITAT
  • hun hadde store, blanke øyne med tung mascara på vippene
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
1.8 
stor og tett
SITAT
  • nærheten til salt sjø og tung skog
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 33 2006)
1.9 
fonetikk, musikk, om stavelse, taktdel e.l.
 aksentuert ved trykk eller kvantitet
 | jf. trykktung
SITAT
  • tre-fjerdedelstakten, forbindelsen: tung lett lett, er grunnlaget som gir muligheter for forskjellige stemninger
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 19 1948)
1.10 
overført, særlig som annetledd i sammensetninger
 som er fylt, mettet av noe
 | jf. drømmetung, dådstung, lagnadstung
2 
om individ eller kroppsdel
 svær og kraftig (og sen i bevegelsen)
; før
SITATER
  • ned fra Storlien strøg en tung tiur i lav, braskende flugt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • skjæreparret [kom] flyvende tungt opover med hver sin store pinde i nebbet
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 22 1917)
  • [han var] svær og tung
     (Johan Bojer Samlede verker IV 122)
  • forbitret vrikket han paa de tunge skuldre
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 131 1919)
  • [han] var noget mavesvær og tung av lemmer
     (Sigrid Undset Kransen 303 1920)
  • hun var tung i kroppen
     (Vigdis Hjorth Fransk åpning 121 1992)
2.1 
gravid
; barntung
 | jf. eggtung
SITAT
  • bruden selv var falmet og tung
     (Sigrid Undset Korset 415 1922)
2.2 
som går, beveger seg besværlig, anstrengt, langsomt (ofte på grunn av fedme, tretthet, alderdom e.l.)
EKSEMPEL
  • gå med tunge skritt
SITATER
UTTRYKK
ta for tungt på noe
ta for hardt på, gjøre for mye vesen av (sak, forseelse e.l.)
  • De synes, jeg tager for tungt paa det? De synes ikke om, at jeg ikke kan spøge og le og tage det fornuftigt?
     (Alvilde Prydz Gunvor Thorsdatter til Hærø 252 1896)
  • [artikkelforfatteren] tager aabenbart for tungt paa mig. Han er bekymret for mit livssyn og min aandsform, som om det gjaldt min helbred
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 199)
være tung på labben/hånden
utføre noe på en (altfor) håndfast, hardhendt eller plump måte
  • forfatteren er for tung på hånden
     (Samtiden 1936/184 Harald Beyer)
  • vi er tunge på labben i dette landet … hvilket på film resulterte i anstrengt kavende farse
     (Sigurd Evensmo Det store tivoli 291 1967)
  • jeg som ofte kan være massiv i min fremtreden og tung på labben i mine skrifter
     (Bergljot Hobæk Haff Jeg, Bakunin 83 1983)
2.2.1 
tungrodd
SITAT
  • jeg vet … hvor lang tid en så tung organisasjon trenger for å bestemme seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2.2.2 
om arbeid, fremstilling
 klossete
; kluntete
; ubehendig
SITAT
  • [avhandlingen] er tungt tænkt og litt tungt bygget
     (Edda 1921/364)
3 
som krever store fysiske krefter eller stor fysisk anstrengelse
; anstrengende
; slitsom
; seig
EKSEMPEL
  • Helge tar på seg de tyngste oppgavene
SITATER
  • jo større sag des tyngre tag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 88)
  • et tungt dagværk
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 116)
  • tungt slid
     (Alexander L. Kielland Fortuna 176 1884)
  • saa tungt kan det stundom falde at skulle fodre dem alle
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 125 1900)
  • tunge løft
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 14 1915)
  • husmorens tunge yrke
     (Aftenposten 1949/146/1/8)
  • det var tungt arbeid å trekke en svær kveite opp av sjøen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
arbeide tungt
1 
om maskineri, organ e.l.
 arbeide under (ekstra) stor motstand
  • den sykes ansigt arbeidet tungt og fortrak sig
     (Ole Edvart Rølvaag Riket grundlægges 193 1925)
  • Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/129/2/2
     | om skip som stamper hardt i sjøen av sterk sjøgang
2 
mest om bransje, institusjon e.l.
 måtte slite, streve med vanskeligheter
3.1 
som gir en fornemmelse av strev, frykt e.l.
EKSEMPEL
  • tunge drømmer
SITAT
3.2 
om gård, gårdsbruk
 som er slitsom å drive på grunn av skrinn, steinete jord, uhensiktsmessig beliggenhet e.l.
 | jf. tungbrukt, tungdrevet
SITAT
  • dette var den tyngste fjeldgaarden, som fandtes
     (Hans E. Kinck Ungt folk 23 1924)
3.3 
om vei, terreng e.l.
 (bratt, ulendt og derfor) anstrengende, trettende å gå på, gå i
EKSEMPLER
  • en tung bakke
  • en tung stigning
3.4 
om gang, bevegelse
 anstrengende, trettende (fordi man har stor bør, lang, slitsom vei å gå e.l.)
EKSEMPEL
  • en tung marsj
SITAT
3.5 
om lende, vei, føre e.l.
 (bløtt, sølete, slapsete og derfor) anstrengende, besværlig å ta seg raskt frem på, i
EKSEMPLER
  • tungt skiføre
  • tunge løyper
  • tunge myrer
3.5.1 
om idrettsplass, bane e.l.
 (sleip, sølete, grusete e.l. og derfor) anstrengende og vanskelig å bevege seg på
SITATER
  • banen var tung og vanskelig å spille på
     (Morgenbladet 1940/204/6/5)
  • isen var noe tung og sugende, dermed uteble også topptidene [i skøytestevnet]
     (Arbeiderbladet 20.02.1970/15)
4 
om luftveier eller hjerte
4.1 
om åndedrett, pust
 sterkt hørlig og besværlig på grunn av anstrengelse, forsnevringer i åndedrettsorganene, sykdom e.l.
EKSEMPEL
  • puste tungt i motbakken
SITATER
  • slavers tunge aandepust
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 158)
  • han drager ånden så tungt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 507 1873)
     | under dødskampen
  • [han hadde] klaget over tung pust og kaldt det astma
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 302 1903)
  • pusten gikk tyngre
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • overført
     
    det franske økonomiske systemet pustet i det hele tatt tungt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
     | jf. arbeide tungt
  • [hun] hørte den tunge pusten hans
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 11 2010)
UTTRYKK
være tung i/for pusten
 | være tung for brystet
ha trang pust
4.1.1 
om enkelt åndedrag, innpust
 dyp og sterkt hørlig som uttrykk for sorg, bekymring e.l.
EKSEMPEL
  • et tungt sukk
SITATER
  • stille sad Tore, i svære tanker; stønned tungt af og til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 117 1870)
  • han drak – og pustede tungt engang imellem, som hans vane er
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 138)
  • trække veiret tungt
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 27 1917)
4.2 
om følelse, fornemmelse i bryst, ved hjerte e.l.
 trykkende, knugende vond eller smertelig
SITAT
  • det er så tungt for brystet, jeg kan ikke ånde
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 123 1917)
4.3 
om hjerteslag
 som arbeider besværlig og sterkt merkbart (på grunn av tretthet, nedtrykthet, sorg)
SITAT
  • blodet randt sykt av sorg og savn ved hvert av hans hjertes tunge slag
     (Sigrid Undset Jenny 385 1911)
5 
om lyd, lydkilde
5.1 
dyp, dyster og ensformig durende
SITATER
5.2 
dump
; drønnende
; kraftig
SITATER
  • kort våbenlarm; derpå høres tunge fald
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 221 1872)
  • [høre havet] slaa drønnende og tungt langs haarde fjeld
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 45 1900)
  • tunge snorkelyder
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
6 
om slag, støt e.l.
 som skjer eller utføres med (stor) kraft eller tyngde
; voldsom
SITATER
  • hil dig, frihed … som gjør at vi tungere slaaer!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 311)
  • bergvæg, brist med drøn og brag for mit tunge hammerslag!
     (Henrik Ibsen Digte 17 1875)
  • sværde slog tungt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 55)
  • han [er] en sterk [ishockey]spiller, han har et tungt skudd
     (Aftenposten Aften 20.01.1988/20)
UTTRYKK
tung ild
militærvesen
 ild med våpen av stor, grov type
  • komme under tung ild
  • kanonbatteriet leverer tung ild som støtte for bakkestyrker
  • lyden fra tung artilleriild
     (NTBtekst 14.02.2015)
tungt slag
(brå) motgang, prøvelse e.l. som rammer noen hardt
  • det var et tungt slag for hertugen, at man sendte ham bort
     (Clara Tschudi Napoleons søn 187 1916)
  • det kom som et tungt slag, men faktisk ikke som et sjokk
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
7 
om aktivitet
 bred og intensiv
; omfattende
; massiv
SITATER
  • tung mediedekning
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • hun hadde stått i ledelsen for tung baksnakking
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
8 
om vann eller vind i sterk bevegelse
8.1 
om sjø, hav
 som går med store, krappe bølger og brott som er harde å kjempe mot
; grov
SITATER
  • sjøen gik tung og graa og urolig
     (Sigrid Undset Vaaren 19 1914)
  • tunge bølger løfter sig og synker dovent sammen igjen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 195 1929)
  • tungt hav
     (Aftenposten 1936/608/3/4)
  • vi arbeider os frem gjennem den tunge sjøen
     (Norges Sjøforsvar 1936/102/1)
8.2 
om elv, strøm
 dyp og stri
; sterk
; kraftig
SITATER
8.3 
om vind
 sterk
; kraftig
; som gir hard seilas
SITATER
  • det var en tung sydvest med regntykke
     (Jonas Lie Rutland 59 1880)
  • de tunge vindstød fra nord kom med is-gufs
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 64 1906)
  • tung har stormen gaat
     (Nils Collett Vogt September-Brand 139 1907)
  • tunge stormkast gaar utenfor
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 2 1925)
  • en sur tung vind som slog om hushjørnene
     (Olaf Benneche Den dyre muld 57 1926)
  • tung bør
     (Sverre Steen Ferd og fest 281 1929)
  • været har vært for tungt til at man har kunnet gjøre forsøk på fangst
     (Aftenposten 1952/28/1/1)
9 
vesentlig
9.1 
vektig
; tungtveiende
SITAT
  • de hadde alle tunge innvendinger mot teorien, som de betraktet med interessert skepsis
     (Thomas Hylland Eriksen Charles Darwin 64 1997)
UTTRYKK
veie tungt (i vektskålen)
overført
 ha, bli tillagt stor verdi, avgjørende betydning
 | jf. tungtveiende
  • et vitneutsagn som veier tungt
  • publisitet veide nok aller tyngst i vektskålen
     (Billedbladet NÅ 1967/nr. 34/24)
  • hensynet til lille Joa veide tungt da Erik Lie valgte å vende tilbake til hjemlandet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
9.2 
sterk, dominerende (i kraft av ressurser)
; innflytelsesrik
EKSEMPLER
  • et tungt fagmiljø
  • søkerlisten inneholder flere tunge navn
  • de har gått tungt inn med investeringer
  • være tungt inne på eiersiden
SITAT
  • enkelte [reagerte] mot at en ung mann skulle starte karrieren sin i en tung komite som Finanskomiteen
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
9.3 
vanskelig å behandle eller bekjempe
; alvorlig
SITATER
  • før i tiden konsentrerte behandlingsapparatet seg først og fremst om de tunge psykiatriske lidelser, dvs. de egentlige sinnslidelser
     (VG 13.01.1973/22)
  • vegtrafikkloven og skatteregler vil jeg aldri adlyde … Men tung kriminalitet er jeg ferdig med
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • en tung sprøytenarkoman
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
10 
som gir et stort og massivt inntrykk
10.1 
litterært, om formasjon, bygning e.l.
 mektig
; ruvende
; svær
SITATER
  • tunge fjeld omkring [Bergen]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 95)
  • lengst mot syd laa Bø, stor og tung
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 22 1917)
  • Københavns Slott … med sine tunge middelaldermurer og tårn
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
10.2 
om arkitektur, kunst, stilart, fremførelse
 massiv, solid, kompakt, eventuelt også pompøs eller overlesset
EKSEMPLER
  • tung barokk
  • tunge møbler
SITATER
  • byporten i Kiew i tung, gammelrussisk stil
     (Nationen 1939/20/3/7)
  • [musikken] faller nokså tung og massiv
     (Nationen 1939/44/3/7)
  • fra store høyttalere dunker tunge rytmer
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • hun går bort til platespilleren, setter på tung rock
     (Kristin Hoel Tauet 44 1987)
     | jf. tungrock
10.3 
om bok, verk, fremstilling e.l.
 sammentrengt, kompakt, omstendelig og innviklet, ofte også tunglest, vanskelig tilgjengelig
EKSEMPLER
  • tung filosofi
  • en tung avhandling
SITATER
  • [kritikeren] finder sproget i farcen tungt
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 133 1932)
  • [orienteringen] må bli temmelig skjematisk. Det er tungt stoff
     (Stein Ståle Åndemasken 277 1943)
  • det tunge georgiske etternavnet [Dsjugasjvili] var blitt byttet ut med det russiske Stalin
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
11 
søvnig, døsig (på grunn av tretthet, beruselse e.l.)
SITATER
  • jeg er lidt tung i ho’det. Jeg drak lidt, før jeg gik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 263)
  • jeg er tung og mat
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • et sløvt og tungt øjekast
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
  • tungt var mit syn og træt min fod
     (Henrik Ibsen Digte 116 1875)
  • [hun] var tung i hodet endda, men turde ikke lægge sig til at sove
     (Sigrid Undset Kransen 19 1920)
  • mit tunge, trætte hodes pute
     (Olaf Bull Nye digte 53 1913)
11.1 
om søvn, dvale
 dyp
; fast
EKSEMPLER
  • en tung rus
  • en tung dvale
  • en tung døs
  • i tung narkose
SITAT
12 
sen, treg, sløv (i forstand, fatteevne)
; som reagerer sent, dårlig på ytre inntrykk
; tungnem
EKSEMPLER
  • en tung elev
  • en tung klasse
SITATER
  • hvordan i al verden hadde hun kunnet gifte sig med dette prosaiske og tunge mandfolk
     (Gabriel Finne To Damer 49 1891)
  • Birkeland … var et af de tyngste hoveder i landet, et af de latterligt tunge hoveder
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 319 1893)
  • vi blir litt tunge i begripelsen
     (Pernille Una og Monsieur Dublanc 33 1933)
     | jf. begripelse
UTTRYKK
ha tungt for
ha vanskelig for å tilegne seg (noe)
  • ha tungt for matematikk
ha tungt for det
ha (generelt) små evner (til å gjøre, få til noe)
  • barn som kanskje har tungt for det eller like godt de som er normalt utrustet
     (Billedbladet NÅ 1969/nr. 47/4)
     | i leserinnlegg
  • jeg trur du må ha tungt for det. Jeg er femten år yngre enn Thrane, hørte du ikke det!
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 124 2004)
  • den yngste … hadde litt tungt for det og trengte leksehjelp
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
12.1 
særlig om ansikt
 (grovt formet eller bygd og) lite bevegelig
; som har eller gir et lukket, dorskt, likegyldig uttrykk
EKSEMPEL
  • tunge trekk
SITAT
13 
om prosess
 som foregår sent, tregt, med vanskeligheter
 | jf. tungtsmeltelig, tungtoppløselig
EKSEMPEL
  • maten er tungt fordøyelig
SITATER
  • planteavfall som har særlig tungt for å råtne
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 97 1926)
  • efter tunge forhandlinger fikk vi en avtale som vi til nød kunne akseptere
     (Aftenposten 22.06.1989/4)
13.1 
fagspråk, om melk
 som har liten eller langsom fløteavsetning
 | jf. trå
14 
om luft, atmosfære e.l.
14.1 
om luft, duft, atmosfære
 som virker bedøvende på grunn av sterk, søt, emmen lukt
SITATER
  • elskovsduft, som tung jeg kjendte gløde
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 102 1900)
  • luften … var underlig tung og fuld av ubestemmelig lugt
     (Sigrid Undset Jenny 308 1911)
  • den tunge em av alt det groende og blomstrende
     (Sigrid Undset Vaaren 23 1914)
  • dempet belysning og en tung parfyme som koster tre øre literen å fremstille
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 100 1946)
  • tung, sløvende drivhuslukt
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 46 1948)
  • luften er tung av blomsterduft
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 75 2005)
14.2 
om luft, temperatur e.l.
 lummer og trykkende
SITATER
  • altid raadet en rar, tung badstuvarme som var underlig her nede ved fjorden
     (Sigrid Undset Korset 498 1922)
  • overført
     
    luften omkring quislingene og tyskerne er tung av hat
     (Norsk Tidend 1941/65/3/4–5)
14.3 
om mørke, tåke, kulde e.l.
 som ligger tett, knugende (over noe)
SITATER
  • [vinteren] rugede tungt og gispede rim og is over bygden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 10 1870)
  • [de] fulgte etter henne inn i den mørke stuen, der et tungt tusmørke hersket
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
14.4 
overført, om sinnstilstand, stemning, atmosfære
 trykkende
; knugende
SITATER
15 
om noe som utgjør en byrde, et press e.l.
 trykkende
; tyngende
; hard
EKSEMPLER
  • et tungt åk
  • tung beskatning
  • en tung skjebne
SITATER
  • lysten til flitter og flatter Fattigpeer tungest beskatter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 343)
  • haardt og tungt er Romas herredom
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 44)
  • et tungt ansvar
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • tunge tab
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 14 1882)
  • trykket fra Japan [hvilte] tungt på [sovjetregjeringen]
     (Verdens Gang 1948/72/6/1)
  • å være tsarens sønn var en plikt og en tung belastning
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 157 2004)
UTTRYKK
falle noen tungt for brystet
virke støtende, utiltalende e.l. på noen
; vekke noens motvilje
; være svært skuffende, vanskelig å godta for noen
  • uttrykkene Wolfgang brukte i kjærlighetsbrevene har falt mange tungt for brystet
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 64 1943)
  • det falt tydeligvis enkelte i departementet tungt for brystet at sysselmannen på Svalbard skulle få så fint et hus
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 256 1955)
  • det hadde falt prinsen særlig tungt for brystet å registrere nordmennenes «brist på moraliskt mod»
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
15.1 
om sorg, bekymring
 knugende
; trykkende
; tyngende
SITATER
  • ingen kval kan falde paa mit hjerte tungt som den, du kaldte af min vaardrøm frem
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 57)
  • alt som sygt og tungt paa sjælen laa
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 60 1894)
  • det lå et tungt press av uro over meg
     (Torborg Nedreaas Stoppested 170 1953)
16 
om sorg, motgang, prøvelse e.l.
 som er vanskelig å bære eller holde ut
; smertelig
; bitter
EKSEMPLER
  • tunge prøvelser
  • tung motgang
SITATER
  • det er tungest kamp for kjæmpe sligt et mod med taalmod dæmpe
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 30)
  • hvad tror I er tyngest at føre, – tomhed eller sorg?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 86 1862)
  • mit livs tungeste strid
     (Henrik Ibsen Gengangere 83 1881)
  • samme råb har runget tidt, når folkets flok, som tyngst, har lidt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 119)
  • [være] sammen om det tunge
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 53 1900)
  • tunge, smærtefulde savn
     (Nils Collett Vogt September-Brand 81 1907)
  • de tungste sorgerne mine
     (Sigrid Undset Husfrue 328 1921)
  • tunge nedturer
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
16.1 
som krever selvovervinnelse, offer, sterk vilje e.l.
; vond
; vanskelig
SITATER
  • graaden, som det var saa tungt at tvinge ned
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 212)
  • vi [hadde] tungt nok for at give op
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 143 1874)
  • det må vel falde tungt for pastoren at træ’ over den kloppen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 3 1886)
  • hvor det var tungt at leve
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 16 1919)
  • det falt tungt å akseptere at nettopp Krølle stakk av med potten
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
  • jeg mener jo kjærlighet, men jeg har så tungt for å si det
     (Elin Brodin Unaturlig 176 1999)
16.2 
som bringer, er full av sorg, prøvelser, skuffelser
; hard
SITATER
  • de tungeste timer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 276)
  • jf. dikttittelen
     
    I en tung stund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 88)
  • hendes liv var ikke tungere end så mange andres
     (Ragna Hørbye Novelletter 45 1885)
  • tunge tider
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 393)
  • tunge aar
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 56 1923)
  • også jeg [har] i tunge stunder funnet en mening med tilværelsen i et verk av Brahms
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
16.3 
som setter noen i trist sinnsstemning
; sørgelig
; bedrøvelig
SITATER
  • tunge og sælsomme tidender
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 82 1873)
  • hvad tungt er, det vil vi spare til siden, en anden dag
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 109)
  • ryst så alle disse tunge tankerne af dig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 127 1886)
  • tunge minder
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 159 1900)
  • der har møtt mig noget tungt
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 108)
  • dette var en tung, tung oplevelse
     (P. Lykke-Seest Dypet 42 1932)
  • legen hadde aldri før sett en pasient motta en så tung beskjed med slik ro
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
17 
om person eller lynne, utseende
 som er preget av eller tyder på (anlegg for) depresjon, melankoli
 | jf. tungsindig
SITATER
  • jeg har en tung natur
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 169)
  • hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øiet
     (Henrik Ibsen Digte 10 1875)
  • mørke, tunge øine
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 123 1917)
  • [de hadde] vanskelig for at faa unge folk i tjeneste paa Jørundgaard, fordi husmoren hadde dette tunge sind
     (Sigrid Undset Kransen 5 1920)
  • en spontanabort … gikk hardt inn på henne. Men det tunge humøret lettet da hun raskt ble gravid igjen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
17.1 
bedrøvet
; nedtrykt
; vemodig
EKSEMPEL
  • bli tung om hjertet
SITATER
UTTRYKK
ta tungt
gjøre seg sorger av
; la gå inn på seg
  • det er ikke saa farlig. De faar ikke ta det saa tungt
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 270)
  • hun tok dette med børnene urimelig tungt
     (Sigrid Undset Kransen 5 1920)
  • [de] tok ikke livet altfor tungt
     (Gabriel Scott Sommeren 202 1941)
  • Just tok det tungt at jeg hadde vært på det møtet
     (Nini Roll Anker Kvinnen og den svarte fuglen 110 1945)
  • ikke ta alt så tungt!
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
17.2 
om ansiktsuttrykk e.l.
 alvorlig
; streng
; mørk
SITATER
17.3 
om havflate e.l.
 mørk, truende (som før regn eller storm)
SITATER
17.4 
om natur, miljø e.l.
 trist
; stusslig
; ødslig
SITATER
  • denne tunge tause natur
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 498 1897)
  • saa dødt det er herhjemme, tidt ødslig trangt og tungt
     (Nils Collett Vogt Det dyre Brød 129 1900)
17.5 
om utstyr, innredning e.l.
 alvorlig
; dyster
; streng
SITAT
  • rundt omkring stod tunge alvorlige stole i række
     (Alexander L. Kielland Fortuna 116 1884)
17.6 
om stemning e.l.
 trist
; nedtrykt
; vemodig
SITATER
  • [komposisjonen] gjør et sterkt inntrykk ved sin tunge, lugubre stemning
     (Nationen 1940/30/2/7)
  • lange ettermiddager og kvelder i et hus med tung atmosfære
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 64 1997)
18 
om skyer, tåke, røyk e.l.
 grå
; mørk
; tett
SITATER
  • tunge skyer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 31)
  • havskodden vælted sig tyk og tung
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 281)
  • så rulled sig røgen i tunge lag
     (Henrik Ibsen Digte 125 1875)
  • i dryppende tung tåke
     (Per Qvale Tante Amerika 54 2016)
18.1 
om dag, tid
 grå, mørk og trist (på grunn av dårlig vær)
SITAT
  • en tung, regnfuld dag
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 82 1895)
19 
i absolutt komparativ
 
tyngre
 (forholdsvis) tung
; som regnes blant det tunge eller de tunge
EKSEMPLER
  • tyngre kjøretøyer
  • tyngre narkotiske stoffer
SITATER
  • settlerne … måtte gjøre byttearbeid for å takle tyngre oppgaver som tømmerlunning [og] husbygging
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • tyngre automatvåpen var i sving
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)