Det Norske Akademis Ordbok

vilter

vilter 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviltert, viltre
nøytrum
viltert
flertall
viltre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ltər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vill; jf. norrønt viltr, perfektum partisipp av villa; se ville, jf. også norrønt villr 'forvillet'
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, især barn eller ungt menneske
 vanskelig å holde styr på
; svært livlig, uregjerlig, yr
SITATER
  • viltre gutter og piger
     (Henrik Ibsen Digte 105 1875)
  • jeg var en overgiven, vilter tøs, som hadde ondt for å styre mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 183)
  • fars og mors viltre, uregjerlige gutteflokk
     (Finn Havrevold Skredet 220 1949)
  • saa vilter hun hadde været engang og glad i dans og moro
     (Sigrid Undset Jenny 393 1911)
  • [møen ble] mere og mere yr og vilter
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 17 1925)
  • heller ikke de viltreste barna ble tuktet på noen overdreven måte
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • åtte viltre kattunger
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2 
om handling, opptreden e.l.
 som er uttrykk for, vitner om livlig, ustyrlig, fyrig temperament, sinnsstemning
SITATER
  • mit livsmod brænder lig en vilter sang
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 30 1873)
  • viltre skrik
     (Sigrid Undset Ungdom 57 1910)
  • han vakte sandelig ingen forvovne lyster eller viltre længsler hos hende
     (Sigrid Undset Jenny 119 1911)
  • hun rev viltert av sig kjolen
     (Minda Ramm Valgaar 51 1909)
  • hennes viltre studietid
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
3 
som beveger seg eller gir inntrykk av å bevege seg i livlige, uregjerlige kast
; som utvikler seg fritt, vilt og danner uordnede former
; preget av uregjerlige (og voldsomme) krefter
SITATER
  • du viltre, utæmmelige natur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 8)
  • røgen … skyndte sig fort og vilter op i den fine solglade luft
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 186)
  • [hun] ordnet paa det viltre, blonde haar
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 168)
  • viltre krøller
     (Sigrid Undset Husfrue 275 1921)
  • Veia fosset i hvite og viltre fall
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 151)
  • den viltre, stråfargete luggen som sto rett til værs
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • den ene enden av skjerfet henger viltert ut over den venstre siden av brystet hans
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • viltre kråkeflokker boltret seg høyt over bjerkekronene
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • bestefaren … med det plirende blikket sitt under de viltert utstikkende øyenbrynene
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • gresset var halvlangt og viltert
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • viltre skumtopper som rir bølgene
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • en bygning av det slaget man kalte «kråkeslott», en bolig så kronglete og vilter at den pirret Alfs fantasi
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)