Det Norske Akademis Ordbok

driste

driste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdristet, dristet
preteritum
dristet
perfektum partisipp
dristet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk; til drīst, drīste (adjektiv); se dristig
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
driste seg
 med retnings- eller stedsadverbial
 ta mot til seg (til å bevege seg, dra i en bestemt retning, til et bestemt sted)
; våge (seg)
EKSEMPEL
  • driste seg ut i vannet
SITATER
  • jeg drister mig ikke i de to smaapikers nærhed før ved det tredje glas punch
     (Bernt Lie Mot Overmagt 22 1907)
  • [kloppen] drister du dig jo aldrig ud på
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 200 1886)
  • han vilde driste sig ud paa store foretagender
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 70)
  • etter at mørket hadde hyllet inn øyer og holmer, kunne de endelig driste seg ut og strekke på beina
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
UTTRYKK
driste seg til
især med infinitivutfylling
 ha mot, dristighet til
; våge
; tore
  • hun dristet seg ikke til å spørre
  • hvor tør han driste sig til at komme med slige sigtelser!
     (Henrik Ibsen Vildanden 33 1884)
  • jeg [skal] driste meg til å prøve noe nytt
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2 
ikke-refleksivt, i uttrykk med preposisjon
UTTRYKK
driste på
sjelden, foreldet
 våge
  • [han] dristede paa at seile det synkefærdige fartøj over Nordsjøen
     (Jonas Lie Rutland 141 1880)