Det Norske Akademis Ordbok

velte

Likt stavede oppslagsord
velte 
verb
BØYNINGveltet eller (i intransitiv bruk i visse forbindelser også) valt▵, veltet, velting
UTTALE[ve`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt velta (sterkt og svakt verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
1.1 
bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse
; rulle
EKSEMPLER
  • tømmerstokken veltet nedover skråningen
  • skipet veltet rundt
     | gikk rundt, kantret
SITATER
1.1.1 
falle (tungt, rullende)
EKSEMPEL
  • bilen veltet utfor en skråning
SITATER
  • skiene sokk, laussnøen valt halvt atti sporet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 21 1926)
  • [han] velter ned på sofaen og blir overfalt av tre småjenter i bøllehumør
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • [du finner] slåbroken under en bunke med assortert skittentøy, som i et lydløst ras velter ned fra stolen
     (Tor Ulven Avløsning 43 1993)
1.2 
om vann, sjø, væske
 rulle, bølge (tungt, voldsomt)
SITATER
  • der vælter bølgen blytung imod bredden
     (Henrik Ibsen Catilina 46 1875)
  • overført
     
    [skårene] vælter frem som havets vrede bølger
     (Henrik Ibsen Catilina 126 1875)
  • de svære dønningene … veltet innover med fresende småbølger på ryggen
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
1.3 
om tåke, skyer, røyk e.l.
 komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter
EKSEMPEL
  • røyken veltet ut av vinduene i det brennende huset
SITATER
  • en tyk røg vælter ud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 139)
  • endda var det fart i skyene, nordfra valt de i vild glød
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 16 1915)
  • hastig væltende smaaskyer
     (Jonas Lie Gaa paa! 230 1882)
  • hun så røken velte tykk og munter opp av pipen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 412)
  • røgen valt saa kortaandet fra aabningen i taget
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 139)
  • utenfor skolevinduene valt taaken tæt og klam
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 34 1922)
  • han tygget på pipeskaftet og sugde fyr. Røyken veltet ut
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
1.4 
om vann, væske, lys, masse
 strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller på en voldsom, ukontrollert, overveldende måte
SITATER
  • [kroppen til Judas] styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut
     (Apg 1,18)
  • en mængde skum vælted ud over læberne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 70)
  • hesten fnyste, saa skummet valdt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 190)
  • [vinen] vælter i røde strømme over de hellige marker ved Jerusalem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 164)
  • [elven] vælter ut i havnen mellem ler-bakkerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 157)
  • av bar det så skumskavlen fosset og valt om dem
     (Regine Normann Nye eventyr 14 1926)
  • ismassene veltet inn over teltet, og Nansen var redd isen skulle trenge inn
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • klokka var tre og vinterlyset veltet inn gjennom vinduene
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • fra alle kanter velter det opp vann, fra kumlokk, det bobler fra sluk i rennesteinen og fosser mot ham
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
UTTRYKK
velte ned
om nedbør
 falle tett, i store mengder
; lave ned
  • sneen hadde veltet ned en stund med store bløte flokker
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 328 1925)
  • når snøen veltet ned steg spenningen og forventningene
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
1.4.1 
i adjektivisk eller adverbielt presens partisipp
 
veltende
 utoverflytende (av fylde, overflod)
; bugnende
SITATER
  • det er noget væltende ved [kusoppen]
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 211 1917)
  • enga er væltende tæt
     (Aftenposten 1924/379/5/1)
1.4.2 
mest om noe ubehagelig, særlig med av eller med og med formelt subjekt
 vise seg, opptre i overstrømmende, overveldende mengde
SITATER
  • [det] valt med regn og tåke her utved havet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 98 1936)
  • i de usle stuene valt det av møkk og sultne unger
     (Sigurd Hoel Arvestålet 89 1941)
1.4.3 
om mennesker eller andre levende vesener
 (i mengde, i stor flokk) styrte, strømme, vrimle (frem)
SITATER
  • den hele sværm væltede ud i gaarden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 192)
  • fienden væltende indover fjorden!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 3)
  • mindes I sidste gangen det var lemæn-aar hjemme i Sil. Skreden som valt paa alle veier og stier
     (Sigrid Undset Korset 491–492 1922)
     | jf. skred
  • [folk fryktet at] kommunistene i Kina … ville velte ut over hele Asia og resten av verden hvis de ikke ble passet på
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • fem–seks politimenn og to digre bikkjer velter ut [av bilen]
     (Monica Isakstuen Rase 213 2018)
1.4.4 
overført, om abstrakt forhold eller fenomen
 komme, opptre i stor mengde eller med stor, overveldende kraft
; strømme
EKSEMPLER
  • problemene veltet, kom veltende inn over dem
  • det veltet inn med klager
SITATER
  • hundre minder fra barndommen valt ind over ham
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 99 1919)
  • [hva kommer] våre ansvarlige til å gjøre, om ulykken velter inn over oss?
     (Nationen 1936/6/3/1)
  • saa veltet det indpaa mig, alt det hjemmefra
     (Sigrid Undset Jenny 95 1911)
  • [jeg] likte måten det veltet ut av henne på, hvordan måneders tenkte tanker plutselig hadde fritt utløp
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • han kjente sinnet velte opp i seg igjen
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • den plutselige tristheten som kom veltende og fylte rommet
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
1.5 
(ved ytre påvirkning) falle og bli liggende (på siden, med undersiden opp)
; falle over ende
EKSEMPLER
  • glasset hadde veltet
  • sykkelen, syklisten veltet
  • velte på sykkel, med sykkelen
SITATER
  • kjedlen valt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 166)
  • ræd sprang han op, men væltede om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 56 1870)
  • Birgit valt overende med stort fall
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 343)
  • noget valt overende ude i gangen med et stort skrald
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 100)
  • saa bitterdø valt lasset igjen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 100)
  • [han] spænder ben for hende saa hun velter halvt ned i veisølen
     (Sigrid Undset Kransen 96 1920)
  • [han hadde] været ræd for det døde, veltede grantræet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 127 1925)
  • i en farlig sving veltet bilen helt rundt
     (VG 1954/129/10/3)
  • hun [skvatt] så voldsomt at bollen veltet og innholdet rant utover benken og gulvet
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • på motorveien … lå en veltet bil, sperringer var satt opp, og mennesker løp til og fra i blålyset fra to ambulanser
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
velte over ende
overført
 bryte sammen
; gå til grunne
; gå over styr
; ramle
  • alle ventet at foretaket skulle velte over ende
  • Sæmund vælter overende, den dag du gaar væk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 205)
2 
transitivt
2.1 
(flytte ved å skyve, løfte og) få til å bevege seg fremover om sin akse
; rulle
EKSEMPLER
  • velte en tønne ut fra lageret
  • velte tømmerstokker bort til lastebilen
SITATER
  • hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss [Maria, Maria Magdalena og Salome]?
     (Mark 16,3; 2011: rulle bort)
  • han valt skråen fra kjake til kjake
     (Regine Normann Nye eventyr 94 1926)
2.1.1 
(flytte ved å) få til å falle i en (tung) dreiende, rullende bevegelse
EKSEMPEL
  • velte en stein utfor en skråning
SITATER
  • jeg velter av meg sekken
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • han [slepte] bombekasteren og granatkassen … knegående efter seg til han fikk veltet dem utfor grøftekanten
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2.2 
la drive, flyte, strømme (frem) (i rullende eller bølgende bevegelse)
SITATER
  • himlen vælter skodde for at forvilde ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 56)
  • hvad vælter de bølger i stille vejr?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 121 1862)
  • overført
     
    verdens-hovedstaden [Roma] som historiens egne kilder vælter kundskab frem af jorden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 100)
2.3 
vende så overflaten kommer ned (f.eks. ved pløying)
; snu om (på)
EKSEMPEL
  • plogen velter gresstorven
SITAT
  • i deres synders afgrund begrav [dine fiender], svid deres sæd, vælt om og træd!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 277)
2.4 
(ved å dytte, støte borti) få til å falle fra stående til liggende stilling
; få til å velte
; støte over ende
EKSEMPLER
  • velte en kopp
  • velte noe over ende
SITATER
  • påvirket bilist kjører ned flere stabbestener og velter bilen
     (Aftenposten 1934/462/1/6–7)
  • en stol, som væltes
     (Henrik Ibsen Gengangere 68 1881)
  • overført
     
    svære tyske floskelhelte, som med vold vil verden vælte
     (Henrik Ibsen Digte 146 1875)
     | rasere
  • man kan snarere vælte hele dette hus end faa en liden ting forandret deri
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 326)
  • det er et bjerg, som I vil faa at vælte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 48)
  • vinden væltede min liden baad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 170)
  • han [dunket] til stolen hennes så hun holdt på å velte glasset
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • biskopen ble nesten velta overende av folk som strømte på for å fulltakke han
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • 14 gravstøtter ble veltet på Landvik kirkegård … i løpet av helgen
     (Grimstad Adressetidende 12.11.1991/1)
UTTRYKK
liten tue kan velte stort lass
se tue
2.5 
overført, brukt sammen med av eller fra til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende fjernes fra noe(n)
EKSEMPEL
  • velte en sten fra noens hjerte
SITATER
  • [de økonomiske] byrdene ble veltet over på framtia
     (Rjukan Arbeiderblae 13.11.1939/2)
  • tenk for en veldig byrde av redsel og fortvilelse som er veltet fra menneskenes sinn
     (Aftenposten 1954/400/8/6)
2.6 
overført, brukt sammen med over på til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende overføres, kommer til å hvile på noe(n)
SITATER
  • hvorfor skal skyllen væltes over på kvinnen?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 157)
  • du lader hende gå her og segne under bebrejdelsen for den skam, du har væltet over på hendes nærmeste
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 181 1877)
  • spilte [ministrene] et svarteper-spill, hvor de kunne velte skylden over på Valgkommisjonen …?
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2.7 
få til å mislykkes, opphøre, ikke å bli noe av
; hindre i å gjennomføres
; spolere
EKSEMPEL
  • velte en avtale
SITATER
  • saa var ogsaa alt haab væltet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 409)
  • de overraskende hendelsene ved frokosten hadde veltet planene hans
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
2.8 
tvinge (regjering, styre) til å gi fra seg makten, la seg oppløse
; felle
; styrte
SITATER
  • [et nytt opprør] truer med å velte militærjuntaen
     (Morgenbladet 1954/176/1/5–6)
  • om han veltet regjeringen nå ville det svekke landets posisjon i utlandet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
3 
refleksivt
 
velte seg
3.1 
(i liggende stilling) bevege seg (tungt) om sin egen akse, rulle seg (én vei eller frem og tilbake)
EKSEMPLER
  • velte seg over på siden
  • velte seg rundt
SITATER
  • hun kastede sig ned og væltede sig i græsset
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 36)
  • han veltede sig i sengen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 211)
     | lå og vendte seg, kastet seg urolig
  • [han] veltet sig inn i sengen
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 225 1939)
  • da han var ferdig [med samleiet], veltet han seg av henne
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 142 1960)
  • overført
     
    skrekk, skam, forvirring veltet sig om hverandre i hans sjel
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 223 1939)
  • Sara velter seg over på sida og strekker ut kroppen
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • flodhesten velter seg i en søledam
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
velte seg i sølen
overført
 leve i, hengi seg til råskap, sjofelhet, simpelhet e.l.
velte seg i
overført
 uten måtehold hengi seg til (nytelser, utskeielser e.l.)
  • de store kuer han [kongen], i synd sig vælter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 80)
  • Salome væltet sig i sine laster
     (Nils Kjær Siste epistler 118 1924)
  • han velter seg i sin egen avmakt og selvmedlidenhet
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • befolkningen velter seg i tumulter og drukkenskap
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
velte seg inn på/over
overført
 klenge seg inn på
; (på brysomt, uønsket vis) trenge seg inn på
3.1.1 
la seg sige eller falle (tungt) i en bestemt retning
SITATER
  • han veltet seg inn bak rattet til Volvoen og ble sittende som en tomsekk
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • der var endelig grinda, han veltet seg gjennom den
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
3.2 
om masse e.l.
 være i (tung, kraftig) rullende eller bølgende bevegelse
SITATER
  • jeg stirrer på havet som velter seg
     (Kristine Næss Stridig LBK 2004)
  • skyen … veltet seg, innvendig, som om det skjedde en veldig sykdomskamp der
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
3.2.1 
også med formelt subjekt, som uttrykk for det å kjenne kvalme, ubehag, vemmelse e.l.
SITATER
  • det fikk bli middag selv om det veltet seg i henne ved tanken
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • svetten bryter fram i hårfestet, magen velter seg
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
3.3 
strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller med kraft, voldsomhet
SITAT
  • de sloss for å få veltet seg ut av åpningen [under et gassangrep]
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3.4 
om landskap, naturformasjon
 strekke seg, utbre seg på en måte som minner om strømmende, flommende, bølgende masse
SITATER
  • markene velter seg utover så langt du kan se
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • stanser i det siste glisne småkrattet mot flaberget som velter seg ut mot sandstrender
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)