Det Norske Akademis Ordbok

velte

Likt stavede oppslagsord
velte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLveltet eller (i intransitiv bruk i visse forbindelser også) valtInformasjon, veltet, velting
preteritum
veltet eller (i intransitiv bruk i visse forbindelser også) valtInformasjon
perfektum partisipp
veltet
verbalsubstantiv
velting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt velta (sterkt og svakt verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
intransitivt
1.1 
bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse
; rulle
1.1.1 
falle (tungt, rullende)
1.2 
om vann, sjø, væske
 rulle, bølge (tungt, voldsomt)
1.3 
om tåke, skyer, røyk e.l.
 komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter
1.4 
om vann, væske, lys, masse
 strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller på en voldsom, ukontrollert, overveldende måte
1.4.1 
i adjektivisk eller adverbielt presens partisipp
 utoverflytende (av fylde, overflod)
; bugnende
1.4.2 
mest om noe ubehagelig, særlig med av eller med og med formelt subjekt
 vise seg, opptre i overstrømmende, overveldende mengde
1.4.3 
om mennesker eller andre levende vesener
 (i mengde, i stor flokk) styrte, strømme, vrimle (frem)
1.4.4 
overført, om abstrakt forhold eller fenomen
 komme, opptre i stor mengde eller med stor, overveldende kraft
1.5 
(ved ytre påvirkning) falle og bli liggende (på siden, med undersiden opp)
; falle over ende
2 
transitivt
2.1 
(flytte ved å skyve, løfte og) få til å bevege seg fremover om sin akse
; rulle
2.1.1 
(flytte ved å) få til å falle i en (tung) dreiende, rullende bevegelse
2.2 
la drive, flyte, strømme (frem) (i rullende eller bølgende bevegelse)
2.3 
vende så overflaten kommer ned (f.eks. ved pløying)
; snu om (på)
2.4 
(ved å dytte, støte borti) få til å falle fra stående til liggende stilling
; få til å velte
; støte over ende
2.5 
overført, brukt sammen med av eller fra til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende fjernes fra noe(n)
2.6 
overført, brukt sammen med over på til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende overføres, kommer til å hvile på noe(n)
2.7 
få til å mislykkes, opphøre, ikke å bli noe av
; hindre i å gjennomføres
; spolere
2.8 
tvinge (regjering, styre) til å gi fra seg makten, la seg oppløse
; felle
; styrte
3 
refleksivt
3.1 
(i liggende stilling) bevege seg (tungt) om sin egen akse, rulle seg (én vei eller frem og tilbake)
3.1.1 
la seg sige eller falle (tungt) i en bestemt retning
3.2 
om masse e.l.
 være i (tung, kraftig) rullende eller bølgende bevegelse
3.2.1 
også med formelt subjekt, som uttrykk for det å kjenne kvalme, ubehag, vemmelse e.l.
3.3 
strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller med kraft, voldsomhet
3.4 
om landskap, naturformasjon
 strekke seg, utbre seg på en måte som minner om strømmende, flommende, bølgende masse
intransitivt
1.1 
bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse
; rulle
EKSEMPLER
  • tømmerstokken veltet nedover skråningen
  • skipet veltet rundt
     | gikk rundt, kantret
SITATER
1.1.1 
falle (tungt, rullende)
EKSEMPEL
  • bilen veltet utfor en skråning
SITATER
  • skiene sokk, laussnøen valt halvt atti sporet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 21 1926)
  • [han] velter ned på sofaen og blir overfalt av tre småjenter i bøllehumør
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • [du finner] slåbroken under en bunke med assortert skittentøy, som i et lydløst ras velter ned fra stolen
     (Tor Ulven Avløsning 43 1993)
1.2 
om vann, sjø, væske
 rulle, bølge (tungt, voldsomt)
SITATER
  • der vælter bølgen blytung imod bredden
     (Henrik Ibsen Catilina 46 1875)
  • overført
     
    [skårene] vælter frem som havets vrede bølger
     (Henrik Ibsen Catilina 126 1875)
  • de svære dønningene … veltet innover med fresende småbølger på ryggen
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
1.3 
om tåke, skyer, røyk e.l.
 komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter
EKSEMPEL
  • røyken veltet ut av vinduene i det brennende huset
SITATER
  • en tyk røg vælter ud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 139)
  • endda var det fart i skyene, nordfra valt de i vild glød
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 16 1915)
  • hastig væltende smaaskyer
     (Jonas Lie Gaa paa! 230 1882)
  • hun så røken velte tykk og munter opp av pipen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 412)
  • røgen valt saa kortaandet fra aabningen i taget
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 139)
  • utenfor skolevinduene valt taaken tæt og klam
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 34 1922)
  • han tygget på pipeskaftet og sugde fyr. Røyken veltet ut
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
1.4 
om vann, væske, lys, masse
 strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller på en voldsom, ukontrollert, overveldende måte
SITATER
  • [kroppen til Judas] styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut
     (Apg 1,18)
  • en mængde skum vælted ud over læberne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 70)
  • hesten fnyste, saa skummet valdt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 190)
  • [vinen] vælter i røde strømme over de hellige marker ved Jerusalem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 164)
  • [elven] vælter ut i havnen mellem ler-bakkerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 157)
  • av bar det så skumskavlen fosset og valt om dem
     (Regine Normann Nye eventyr 14 1926)
  • ismassene veltet inn over teltet, og Nansen var redd isen skulle trenge inn
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • klokka var tre og vinterlyset veltet inn gjennom vinduene
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • fra alle kanter velter det opp vann, fra kumlokk, det bobler fra sluk i rennesteinen og fosser mot ham
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
UTTRYKK
velte ned
om nedbør
 falle tett, i store mengder
; lave ned
  • sneen hadde veltet ned en stund med store bløte flokker
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 328 1925)
  • når snøen veltet ned steg spenningen og forventningene
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
1.4.1 
i adjektivisk eller adverbielt presens partisipp
 
veltende
 utoverflytende (av fylde, overflod)
; bugnende
SITATER
  • det er noget væltende ved [kusoppen]
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 211 1917)
  • enga er væltende tæt
     (Aftenposten 1924/379/5/1)
1.4.2 
mest om noe ubehagelig, særlig med av eller med og med formelt subjekt
 vise seg, opptre i overstrømmende, overveldende mengde
SITATER
  • [det] valt med regn og tåke her utved havet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 98 1936)
  • i de usle stuene valt det av møkk og sultne unger
     (Sigurd Hoel Arvestålet 89 1941)
1.4.3 
om mennesker eller andre levende vesener
 (i mengde, i stor flokk) styrte, strømme, vrimle (frem)
SITATER
  • den hele sværm væltede ud i gaarden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 192)
  • fienden væltende indover fjorden!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 3)
  • mindes I sidste gangen det var lemæn-aar hjemme i Sil. Skreden som valt paa alle veier og stier
     (Sigrid Undset Korset 491–492 1922)
     | jf. skred
  • [folk fryktet at] kommunistene i Kina … ville velte ut over hele Asia og resten av verden hvis de ikke ble passet på
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • fem–seks politimenn og to digre bikkjer velter ut [av bilen]
     (Monica Isakstuen Rase 213 2018)
1.4.4 
overført, om abstrakt forhold eller fenomen
 komme, opptre i stor mengde eller med stor, overveldende kraft
EKSEMPLER
  • problemene veltet, kom veltende inn over dem
  • det veltet inn med klager
SITATER
  • hundre minder fra barndommen valt ind over ham
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 99 1919)
  • [hva kommer] våre ansvarlige til å gjøre, om ulykken velter inn over oss?
     (Nationen 1936/6/3/1)
  • saa veltet det indpaa mig, alt det hjemmefra
     (Sigrid Undset Jenny 95 1911)
  • [jeg] likte måten det veltet ut av henne på, hvordan måneders tenkte tanker plutselig hadde fritt utløp
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • han kjente sinnet velte opp i seg igjen
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • den plutselige tristheten som kom veltende og fylte rommet
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
1.5 
(ved ytre påvirkning) falle og bli liggende (på siden, med undersiden opp)
; falle over ende
EKSEMPLER
  • glasset hadde veltet
  • sykkelen, syklisten veltet
  • velte på sykkel, med sykkelen
SITATER
  • kjedlen valt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 166)
  • ræd sprang han op, men væltede om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 56 1870)
  • Birgit valt overende med stort fall
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 343)
  • noget valt overende ude i gangen med et stort skrald
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 100)
  • saa bitterdø valt lasset igjen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 100)
  • [han] spænder ben for hende saa hun velter halvt ned i veisølen
     (Sigrid Undset Kransen 96 1920)
  • [han hadde] været ræd for det døde, veltede grantræet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 127 1925)
  • i en farlig sving veltet bilen helt rundt
     (VG 1954/129/10/3)
  • hun [skvatt] så voldsomt at bollen veltet og innholdet rant utover benken og gulvet
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • på motorveien … lå en veltet bil, sperringer var satt opp, og mennesker løp til og fra i blålyset fra to ambulanser
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
UTTRYKK
velte over ende
overført
 bryte sammen
; gå til grunne
; gå over styr
; ramle
  • alle ventet at foretaket skulle velte over ende
  • Sæmund vælter overende, den dag du gaar væk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 205)
transitivt
2.1 
(flytte ved å skyve, løfte og) få til å bevege seg fremover om sin akse
; rulle
EKSEMPLER
  • velte en tønne ut fra lageret
  • velte tømmerstokker bort til lastebilen
SITATER
  • hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss [Maria, Maria Magdalena og Salome]?
     (Mark 16,3; 2011: rulle bort)
  • han valt skråen fra kjake til kjake
     (Regine Normann Nye eventyr 94 1926)
2.1.1 
(flytte ved å) få til å falle i en (tung) dreiende, rullende bevegelse
EKSEMPEL
  • velte en stein utfor en skråning
SITATER
  • jeg velter av meg sekken
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • han [slepte] bombekasteren og granatkassen … knegående efter seg til han fikk veltet dem utfor grøftekanten
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2.2 
la drive, flyte, strømme (frem) (i rullende eller bølgende bevegelse)
SITATER
  • himlen vælter skodde for at forvilde ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 56)
  • hvad vælter de bølger i stille vejr?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 121 1862)
  • overført
     
    verdens-hovedstaden [Roma] som historiens egne kilder vælter kundskab frem af jorden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 100)
2.3 
vende så overflaten kommer ned (f.eks. ved pløying)
; snu om (på)
EKSEMPEL
  • plogen velter gresstorven
SITAT
  • i deres synders afgrund begrav [dine fiender], svid deres sæd, vælt om og træd!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 277)
2.4 
(ved å dytte, støte borti) få til å falle fra stående til liggende stilling
; få til å velte
; støte over ende
EKSEMPLER
  • velte en kopp
  • velte noe over ende
SITATER
  • påvirket bilist kjører ned flere stabbestener og velter bilen
     (Aftenposten 1934/462/1/6–7)
  • en stol, som væltes
     (Henrik Ibsen Gengangere 68 1881)
  • overført
     
    svære tyske floskelhelte, som med vold vil verden vælte
     (Henrik Ibsen Digte 146 1875)
     | rasere
  • man kan snarere vælte hele dette hus end faa en liden ting forandret deri
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 326)
  • det er et bjerg, som I vil faa at vælte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 48)
  • vinden væltede min liden baad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 170)
  • han [dunket] til stolen hennes så hun holdt på å velte glasset
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • biskopen ble nesten velta overende av folk som strømte på for å fulltakke han
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • 14 gravstøtter ble veltet på Landvik kirkegård … i løpet av helgen
     (Grimstad Adressetidende 12.11.1991/1)
UTTRYKK
liten tue kan velte stort lass
se tue
2.5 
overført, brukt sammen med av eller fra til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende fjernes fra noe(n)
EKSEMPEL
  • velte en sten fra noens hjerte
SITATER
  • [de økonomiske] byrdene ble veltet over på framtia
     (Rjukan Arbeiderblae 13.11.1939/2)
  • tenk for en veldig byrde av redsel og fortvilelse som er veltet fra menneskenes sinn
     (Aftenposten 1954/400/8/6)
2.6 
overført, brukt sammen med over på til å danne uttrykk for at noe vanskelig, tyngende, belastende overføres, kommer til å hvile på noe(n)
SITATER
  • hvorfor skal skyllen væltes over på kvinnen?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 157)
  • du lader hende gå her og segne under bebrejdelsen for den skam, du har væltet over på hendes nærmeste
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 181 1877)
  • spilte [ministrene] et svarteper-spill, hvor de kunne velte skylden over på Valgkommisjonen …?
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2.7 
få til å mislykkes, opphøre, ikke å bli noe av
; hindre i å gjennomføres
; spolere
EKSEMPEL
  • velte en avtale
SITATER
  • saa var ogsaa alt haab væltet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 409)
  • de overraskende hendelsene ved frokosten hadde veltet planene hans
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
2.8 
tvinge (regjering, styre) til å gi fra seg makten, la seg oppløse
; felle
; styrte
SITATER
  • [et nytt opprør] truer med å velte militærjuntaen
     (Morgenbladet 1954/176/1/5–6)
  • om han veltet regjeringen nå ville det svekke landets posisjon i utlandet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
refleksivt
 
velte seg
3.1 
(i liggende stilling) bevege seg (tungt) om sin egen akse, rulle seg (én vei eller frem og tilbake)
EKSEMPLER
  • velte seg over på siden
  • velte seg rundt
SITATER
  • hun kastede sig ned og væltede sig i græsset
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 36)
  • han veltede sig i sengen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 211)
     | lå og vendte seg, kastet seg urolig
  • [han] veltet sig inn i sengen
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 225 1939)
  • da han var ferdig [med samleiet], veltet han seg av henne
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 142 1960)
  • overført
     
    skrekk, skam, forvirring veltet sig om hverandre i hans sjel
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 223 1939)
  • Sara velter seg over på sida og strekker ut kroppen
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • flodhesten velter seg i en søledam
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
velte seg i sølen
overført
 leve i, hengi seg til råskap, sjofelhet, simpelhet e.l.
velte seg i
overført
 uten måtehold hengi seg til (nytelser, utskeielser e.l.)
  • de store kuer han [kongen], i synd sig vælter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 80)
  • Salome væltet sig i sine laster
     (Nils Kjær Siste epistler 118 1924)
  • han velter seg i sin egen avmakt og selvmedlidenhet
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • befolkningen velter seg i tumulter og drukkenskap
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
velte seg inn på/over
overført
 klenge seg inn på
; (på brysomt, uønsket vis) trenge seg inn på
3.1.1 
la seg sige eller falle (tungt) i en bestemt retning
SITATER
  • han veltet seg inn bak rattet til Volvoen og ble sittende som en tomsekk
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • der var endelig grinda, han veltet seg gjennom den
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
3.2 
om masse e.l.
 være i (tung, kraftig) rullende eller bølgende bevegelse
SITATER
  • jeg stirrer på havet som velter seg
     (Kristine Næss Stridig LBK 2004)
  • skyen … veltet seg, innvendig, som om det skjedde en veldig sykdomskamp der
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
3.2.1 
også med formelt subjekt, som uttrykk for det å kjenne kvalme, ubehag, vemmelse e.l.
SITATER
  • det fikk bli middag selv om det veltet seg i henne ved tanken
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • svetten bryter fram i hårfestet, magen velter seg
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
3.3 
strømme, bevege seg, komme i stor mengde eller med kraft, voldsomhet
SITAT
  • de sloss for å få veltet seg ut av åpningen [under et gassangrep]
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3.4 
om landskap, naturformasjon
 strekke seg, utbre seg på en måte som minner om strømmende, flommende, bølgende masse
SITATER
  • markene velter seg utover så langt du kan se
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • stanser i det siste glisne småkrattet mot flaberget som velter seg ut mot sandstrender
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)