Det Norske Akademis Ordbok

bratt

bratt 
adjektiv
UTTALE[brat:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brattr; i denne betydningen med tilknytning til nøytrumsformen av brå, av norrønt bráðr, jf. dansk form brat (nøytrum til brad)
BETYDNING OG BRUK
om lende, flate e.l.
 som heller sterkt
; steil
EKSEMPLER
  • bratte fjell
  • bratt skråning
  • bratt bakke
  • bratt tak
  • bratt trapp
SITATER
  • i bratteste fjeldet klyver han
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 50)
  • nu hjemad! Lad vejen falde brat og trang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 215)
  • brat affaldende sider
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 168 1897)
  • fjeldet knækker av og skraar brat ned mot dalbunden
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 29 1919)
  • broen ble brattere og brattere, og hun fant ingenting å klamre seg fast til
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • Arnold setter seg der det er brattest
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 110 2001)
1.1 
om (forestilt) matematisk linje
SITAT
  • tilhengeren lå veltet i bratt vinkel
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
UTTRYKK
bratt læringskurve
1.1.1 
som adverb
 med steil kurve (hvis grafisk opptegnet)
SITAT
  • barometret [dvs. barometerstanden] har faldt jevnt og brat idag også
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 489 1897)
1.2 
om det å bevege seg i slikt lende, på slik flate e.l.
EKSEMPEL
  • en bratt tur med fin utsikt
SITAT
  • noen hundre meter med bratt nedstigning
     (Øivind Hånes Pirolene i Benidorm 80 2005)
om lys, stråler
 (mer eller mindre) loddrett (nedover)
SITAT
om person eller kroppsdel
 (mer eller mindre) loddrett (oppover)
SITATER
  • [han] gaar brat med hodet
     (Knut Hamsun Rosa 182 1908)
  • han hadde faat saa meget mot og var blit saare brat i nakken
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 89 1917)
overført, om person eller personlig egenskap
 steil
; utilgjengelig
SITATER
  • han var meget mer brat og kontant end sædvanlig
     (Hans Aanrud Fortællinger II 85 1923)
  • bratte viljer
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 142 1919)
mest litterært
 plutselig
; uventet
; brå
EKSEMPEL
  • bratte overganger fra sorg til glede
SITATER
  • afslutningen på min skoletid og dermed afskeden fra hjemmet kom brattere end jeg anede
     (Edvard Grieg Artikler og taler 18)
  • Gud maatte bevare ham for en brat død
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 203)
  • hans glæde fik en brat ende
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 89 1882)
  • han gjentok sin harme og sorg, sin bitre, bratte skuffelse
     (Bernt Lie Mot Overmagt 107 1907)
  • stakkars Salvesen. Han fik saamæn en brat og sørgelig ende
     (Vilhelm Krag Baldevin 8 1925)
5.1 
overført; foreldet eller dialektalt
 heftig
; stolt
SITATER
5.2 
nå sjelden
 som adverb
SITATER
  • stierne brat forsvinde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 203)
  • brat [forstummer] de talende munde
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 127)
  • tænk Dem denne gravens verden, som en oldtids karavane, brat forstenet på sin bane
     (Henrik Ibsen Digte 153 1875)
  • [han stanser] brat foran Lili
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 153 1917)
  • faren vendte sig brat
     (Peter Egge Inde i Fjordene 104 1920)