preteritum
skyndet
perfektum partisipp
skyndet
preteritum
skyndte
perfektum partisipp
skyndt
verbalsubstantiv
skynding
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
få til å bevege seg, handle hurtigere
| jf. fremskynde
SITAT
-
[jeg ilte hjem] som gelejdet af usynligt, vinget følge, der mig skyndte stedse frem
UTTRYKK
skynde på
1
; drive på
; forsere
-
skynde paa sine skridt
-
lægerne skyndte på os
-
dagen efter skynded hun paa flytningen
-
Gudrød og Heming ble enige om å skynde på byggingen av festningsvollen
-
Måsvik … skyndte på passasjerer som somlet med å komme seg av og på
2
sette opp farten
| jf. påskynde
-
jo længer hun kom frem, jo mere skyndte hun på
-
han skyndte på tilbake mot Breidablikk
2
refleksivt
skynde seg
komme seg fort av sted eller i gang (med noe)
; bevege seg hurtig
; forte seg
EKSEMPLER
-
skynde seg av sted
-
skynde seg med noe
-
skynde seg å bli ferdig
-
skynd deg!
SITATER
-
[et utenbys selskap] som havde skyndet sig før ejendomsprisene steg
-
hvis jeg vil se hende endnu en gang, så må jeg skynde mig
-
dialektalt[Netta] kom trippende trappen opover i nye sølvspændesko, de hun havde skyndtet sig at trække paa
-
jeg sa et eller annet og skyndte meg videre
-
skulle hun kikke på det siste arket i ringpermen? Nei, det ville være fusk, hun fikk heller skynde seg å lese videre
-
vi er raske over isen og skynder oss over enga(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 300 2022)