Det Norske Akademis Ordbok

klaviatur

klaviatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; klaviaturet, klaviaturer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klaviaturet
ubestemt form flertall
klaviaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klaviatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Klaviatur, til nylatin clavis 'tangent', av latin clavis 'nøkkel'; jf. klavis; beslektet med klaver
BETYDNING OG BRUK
musikk
 (system, rekke av) taster, tangenter på klaver (eller lignende instrument)
SITATER
  • hun la støvkluten på tangentene og rørte den energisk oppover hele klaviaturet – fra bassen til diskanten
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 128 1952)
  • han tar plass på orgelkrakken og betrakter lenge det kompliserte spillebordet, alle manualene, klaviaturene plassert terrassevis over hverandre
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 597 1992)
  • fingrene til Tristan Szabo [begynner] å bevege seg over klaviaturet
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • [hun] løftet hendene fra klaviaturet [på flygelet]
     (Linn Ullmann De urolige 399 2015)