Det Norske Akademis Ordbok

fragmentere

fragmentere 
verb
MODERAT BOKMÅLfragmenterte, fragmentert, fragmentering
preteritum
fragmenterte
perfektum partisipp
fragmentert
verbalsubstantiv
fragmentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fragmente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fragment
BETYDNING OG BRUK
dele opp i (små) biter, stykker, deler
; oppstykke
; oppsplitte
SITATER
  • den [politiske] ekspertise man har tilgang til er opptatt av å fragmentere, ikke å samle
     (Dagen 1971/102/4/3)
  • denne fragmenteringen, denne oppdeling av tilværelsen i biter
     (Erik Pierstorff Teatret på spill 101 1971)
  • den fragmenterte, forstenede og romliggjorte tidsopplevelsen hos schizofrene
     (Svein Haugsgjerd Nytt perspektiv på psykiatrien (1972) 207)
  • opposisjonen [er] begrenset til fragmenterte og maktesløse småpartier
     (Fritz Nilsen Min vei til Mandalay og andre steder 140 1982)
  • en stor grad av overlappende helsetjenester gir fare for fragmentering og ansvarspulverisering av den offentlige helse- og omsorgstjenesten
     (Norges offentlige utredninger 2023:2/212)