Det Norske Akademis Ordbok

rekylere

rekylere 
verb
MODERAT BOKMÅLrekylerte, rekylert, rekylering
preteritum
rekylerte
perfektum partisipp
rekylert
verbalsubstantiv
rekylering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekyle:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk reculer '(få til å) bevege seg bakover', av re-; se re- og cul 'bakdel, ende'
BETYDNING OG BRUK
om skytevåpen
 gjøre rekylbevegelse
; gi rekyl
SITAT
  • når skuddet går, rekylerer sluttstykket
     (Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 56 1932)