Det Norske Akademis Ordbok

vandring

vandring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vandringen, vandringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vandringen
ubestemt form flertall
vandringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vandre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å vandre
; det å gå til fots (fra sted til sted eller frem og tilbake)
; gåtur
1.1 
ferdsel, bevegelse (av mange folk)
1.2 
det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.)
1.2.1 
om dyr
 det å vandre, dra fra et sted til et annet
1.3 
overført
 det å vandre, reise, dra omkring
2 
særlig bibelspråk, religion
 det å vandre
; det å oppholde seg, ferdes (i dette liv)
3 
litterært, religion
 det å vandre
; dø
4 
birøkt
 det å vandre
5 
det å vandre
; det å bevege seg jevnt i bestemt bane
5.1 
det å vandre, strømme, stadig bevege seg
5.1.1 
det å spres fra et sted til et annet, fra en person til en annen
5.1.2 
sirkulasjon
; omgang
5.2 
sjelden
 det å vandre
5.3 
idrett, sjelden
 det å vandre, bli overført fra vinner til vinner
5.4 
teknikk, sjelden
 det å vandre
; forskyvning
6 
om planter, trær
 det å vandre, spre seg
7 
der hvor man, noe(n)vandrer
7.1 
dialektalt
 gulv, vannrett avsats i stillas
7.2 
dialektalt, i flertall
7.3 
mest dialektalt
7.4 
sjøfart
 provisorisk rekke over dekkslast
7.5 
rekke av stolper e.l.
8 
noe(n) som vandrer
8.1 
bare i sammensetninger
 person som stadig vandrer omkring
8.2 
vandrende dyreflokk
det å vandre
; det å gå til fots (fra sted til sted eller frem og tilbake)
; gåtur
EKSEMPEL
  • gi seg ut på vandring
SITATER
  • eneren, fra nullet stødt, skal paa sin vandring have mødt, den ædle nummer 9
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 145)
  • hendes daglige vandringer til kirkegaarden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 471)
  • god vandring mellem fjeldene
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIII 339)
  • moren var dødstræt – av den lange vandring
     (Sigrid Undset Husfrue 139 1921)
  • [hun] begyndte paanyt sin lydløse vandring over det store teppedækte gulv
  • når læretiden var utstått, og svennebrevet var kommet i lediken, var det ikke sjelden at den unge svenn reiste ut i verden og begynte på de såkalte vandreår
     | jf. leddik
  • en kutlurhistorisk vandring
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
  • en hel dags vandring
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • vår vandring gjennom gatene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
1.1 
ferdsel, bevegelse (av mange folk)
 | jf. folkevandring
SITAT
1.2 
det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.)
EKSEMPEL
  • et folk på vandring
SITATER
  • det rygtedes han var paa vandring
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 140 1882)
     | skulle til å reise
  • vandringen er lappens liv
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 63 1919)
  • betydningen av svennenes vandringer har vært enorm
  • en verkende kropp, lemster og støl etter år på vandring
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • et folkeslag på evig vandring
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
1.2.1 
om dyr
 det å vandre, dra fra et sted til et annet
 | jf. lemenvandring
SITATER
1.3 
overført
 det å vandre, reise, dra omkring
SITATER
  • nu går mit mod paa vandring ved morgensolens skin
     (Henrik Ibsen Digte 21 1875)
     | drar sin vei
  • tankene hans la ut på vandring
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 119 2010)
særlig bibelspråk, religion
 det å vandre
; det å oppholde seg, ferdes (i dette liv)
 | jf. livsvandring
SITATER
  • kort blev hans vandring hernede
     (Amalie Skram Samlede Værker II 168)
  • nu, kære venner, taler vi et ord om denne dødes vandring på vor jord
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
  • ord som … prøvde å gi et inntrykk av den dødes vandring fra barndommen av
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
litterært, religion
 det å vandre
; dø
 | jf. sjelevandring
EKSEMPEL
  • (noens) vandring heden
     | jf. heden
SITAT
  • [jeg håper] at kunne træffe ham endnu engang før hans lange vandring herfra
     (Flekkefjordspposten 11.05.1918/2)
birøkt
 det å vandre
det å vandre
; det å bevege seg jevnt i bestemt bane
EKSEMPLER
SITATER
  • pendelens vandring i det gamle vegguret
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • solen har jo begynt vandringen sin over himmelen for lenge siden
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
5.1 
det å vandre, strømme, stadig bevege seg
EKSEMPEL
  • elvens vandring mot havet
5.1.1 
det å spres fra et sted til et annet, fra en person til en annen
SITATER
  • rygtet om tvekampen er alt på vandring mellem folk
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 120)
  • dette trekket hadde vært på vandring i familien hennes i hundrevis av år
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
5.1.2 
sirkulasjon
; omgang
SITAT
  • et øyeblikk var jeg nervøs for hva hun kunne finne på å gjøre med den sigaretten som gikk på vandring mellom dem
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
5.2 
sjelden
 det å vandre
EKSEMPEL
  • en steinblokk på vandring
5.3 
idrett, sjelden
 det å vandre, bli overført fra vinner til vinner
 | jf. vandringspokal
EKSEMPEL
  • pokalen er på vandring
5.4 
teknikk, sjelden
 det å vandre
; forskyvning
 | jf. skinnevandring
EKSEMPEL
  • vandring i lengderetningen
om planter, trær
 det å vandre, spre seg
EKSEMPEL
  • granens vandringer
der hvor man, noe(n)vandrer
7.1 
dialektalt
 gulv, vannrett avsats i stillas
7.2 
dialektalt, i flertall
7.3 
mest dialektalt
7.4 
sjøfart
 provisorisk rekke over dekkslast
SITAT
  • det går som en lek at bli kvitt resten av dekkslasten, rigge vandringene ned
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 37 1931)
7.5 
rekke av stolper e.l.
SITAT
  • [det ble lagt ledning innover til en seter] en vandring av stolper et par mil indover øde fjeldet
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 10 1930)
noe(n) som vandrer
8.1 
bare i sammensetninger
 person som stadig vandrer omkring
8.2 
vandrende dyreflokk
EKSEMPEL
  • en vandring av rein