Det Norske Akademis Ordbok

hufse

hufse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhufset, hufset, hufsing
preteritum
hufset
perfektum partisipp
hufset
verbalsubstantiv
hufsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
riste
; rykke
SITATER
  • [han] hupset litt på omnen [som lå på kjerra]
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 150 1956)
  • [hesten] hufset henne i nakken med mulen som for å minne henne om at den var der
     (Margaret Skjelbred Andrea D 79 2006)
UTTRYKK
hufse seg
gjøre rykk med overkroppen, skuldrene
; riste på seg
; bykse
  • Ola Træet hufset sig i uldskjorten
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 88 1919)
  • [han] hufset seg inne i parkasen
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.1 
gå, bevege seg med ujevne, støtvise bevegelser
SITATER
  • den stutte, tjukke kroppen tar til å hufse nedover mot båten
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 135 1926)
  • ubåtjageren hufset i vei over bølgeberg med veltende og glinsende skavler
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
slenge, kaste (med rask, skjødesløs bevegelse)
SITATER
  • med klærne hufset paa sig som de kunde hænge
     (Sigrid Undset Korset 101 1922)
  • jeg hufset på meg badekåpe
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • jakken hupses opp på skuldrene
     (Matias Faldbakken The Hills 32 2017)
2.1 
arbeide slurvete, uordentlig
; jaske
EKSEMPEL
  • hufse et arbeid fra seg
3 
(utålmodig) dytte eller vifte (for å få noe(n) til å bevege seg)
SITAT