Det Norske Akademis Ordbok

slengete

slengete 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLslengete
flertall
slengete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`ŋ:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTslenget
ETYMOLOGI
avledet av verbet slenge eller substantivet sleng med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som slenger med kroppen
; som har løs og slapp holdning og gang
SITATER
  • en slengete syttenaaring
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 133 1930)
  • den lange, slengete skikkelsen
     (Gunnar Larsen Bull 18 1938)
  • han hadde noe slengete i måten å bevege seg på
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 21 1960)