Det Norske Akademis Ordbok

vinge

Likt stavede oppslagsord
vinge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vingen, vinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vingen
ubestemt form flertall
vinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ŋ:ə]Uttale-veiledning
VARIANTving
ETYMOLOGI
dansk form vinge (eldre dansk form også ving), av gammeldansk wingæ, tilsvarer norrønt vængr, i denne betydningen fra engelsk wing; jf. ving
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
zoologi
 hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap
1.1 
noe som har vingelignende form
1.2 
vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt
1.3 
zoologi
 hver av to eller fire parvis stilte flyveredskaper hos insekter
1.4 
zoologi
 flyveredskap hos flaggermus, dannet av en hudfold mellom for- og baklemmene
1.5 
bibelspråk, mytologi
 lignende stort redskap til å fly med som man tenker seg at f.eks. en engel eller en avdøds sjel er utstyrt med
2 
overført
 middel til å heve seg, løfte seg opp over det materielle, hverdagslige som man er bundet eller hemmet av, til høyere åndelig flukt, friere utfoldelse av krefter, fantasi e.l.
2.1 
middel til å bevege seg, fare hurtig(ere) frem (i en bestemt retning, mot et mål e.l.)
2.2 
overført, om vindens støtvise og susende bevegelser i luften
2.3 
overført
 noe som brer seg, senker seg, ligger som dekke, skjul, vern e.l. over noe(n)
3 
botanikk
 utvidelse av (vedheng på) skall av nøttefrukt (f.eks. av lønn eller alm) eller på frø (f.eks. av gran) (som gjør at frukten eller frøet kan spres av vinden)
3.1 
smal kant på f.eks. stengel
3.2 
sidestilt beger- eller kronblad i blomst, især hos blomster i erteblomstfamilien
4 
brukt om gjenstander som minner om fuglevinge
4.1 
bevegelig, svingbar klaff eller skive på vingebord
4.2 
hver av de (roterende) skovler, blad på møllehjul, vifte, propell e.l.
4.3 
(styrbar, regulerbar) karm eller skovl som kan monteres bakerst på høyre side av snøplog, brukt for å få kastet snøen godt over brøytekanten
4.4 
i sammensetningen rokkevinge
4.5 
lite, utstående håndgrep, håndtak øverst på vingemutter eller vingeskrue
4.6 
ytterste avsmalnende skarpe del (egg) på klinge av sverd, dolk
5 
brukt om kroppsdel som minner om fuglevinge
 nesevinge
5.1 
brystfinne hos skate
6 
brukt om del av klesplagg eller hår som minner om fuglevinge
7 
fløy, utbygg, tilbygg på større hus
8 
typografi
 fin tverrstrek i antikvaskrift
9 
flyvning
 hver av de to (nå sjelden fire) bæreflatene på fly
9.1 
gyllent uniformsmerke (av utseende som et vingepar) som markerer grad eller rang som en flyver har
1 
zoologi
 hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap
 | jf. skjærevinge og ørnevinge
EKSEMPEL
  • slå, flakse med vingene
SITATER
  • hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine
     (Matt 23,37)
  • liig Norriges ørne med vidtslagne vinger det [Stortinget] dække vort Norriges frihed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 4)
  • [se] af den rødmende ving en dompap reise sit hoved
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 272)
  • fugl med løftet ving paa klippetop
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 204)
  • en susende vinge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 196)
  • [villanden] hænger lidt med den ene vingen
     (Henrik Ibsen Vildanden 119 1884)
  • i sammenligning
     
    over ørknens gule slette fløj vi som på vinger lette
     (Henrik Ibsen Digte 151 1875)
  • orren [gjemte] i vele og ving sit hode
     (Hans E. Kinck Driftekaren 79 1908)
  • [ternene] spilte op vingerne og slog myge blændende buer gjennem luften
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 74)
  • ørnens spilte vinge
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 93 1934)
  • i sammenligning
     
    la flagget slå som en vinge
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 49 1945)
  • svalerne laa lavt paa vingen
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 62 1925)
     | under sin glidende, seilende flukt
  • en fugl på taket slår ut med vingene og letter
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • skyene tårnet opp i horisonten og gjøken sov under sin egen vinge
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • overført
     
    verdenssituasjonen tillater ingen NATO-land å hvile på vingene
     (Morgenbladet 1955/4/3/2)
     | ta pause i opprustningen
UTTRYKK
ta til vingene
 | ta vingen fatt
om fugl
 fly opp
  • duene flaksa forvillet og kurte seg lengst ned i takrennene, holdt fjæra for ørene og tok ikke til vingene før det begynte å lukte svidd
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 76 1999)
tre (i) vingen for
dialektalt
 gjøre haneben til
; kurtisere
  • det var hanene [dvs. de mannlige gjestene] som trådte litt i vingen for fru Kari
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 68)
1.1 
noe som har vingelignende form
SITATER
  • traktorene drar plogen etter seg så en vinge av jord velter opp
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 108 2010)
  • akkurat der hvor den grønne, salte sjøen ble pløyet i to høye vinger
     (Kjersti Scheen Vårmåne 50 1986)
1.2 
vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt
SITAT
  • den høie, spidse sorte hat med rød ving
     (Sigrid Undset Jenny 166 1911)
1.3 
zoologi
 hver av to eller fire parvis stilte flyveredskaper hos insekter
 | jf. dekkvinge
SITATER
  • skarlagnet paa en flues vinger i livsfro flugt min blodstrøm bringer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 412)
  • en levende fryvil slaar ut sine livstørste vinger
     (Olaf Bull Digte og noveller 63 1916)
  • en flue med glinsende vinger gikk over rapporten fra patologen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • insektarter som er i slekt, har gjerne lignende åremønster, så vingene er ofte det første ekspertene ser på for å finne ut hva slags insekt de har med å gjøre
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 30 2023)
1.4 
zoologi
 flyveredskap hos flaggermus, dannet av en hudfold mellom for- og baklemmene
 | jf. skinnvinge
SITAT
1.5 
bibelspråk, mytologi
 lignende stort redskap til å fly med som man tenker seg at f.eks. en engel eller en avdøds sjel er utstyrt med
 | jf. englevinge, sjelevinge
SITATER
  • hver av dem [serafene] hadde seks vinger
     (Jes 6,2)
  • alt engelens ving fra hans [Jesu] visnende haand, straalfjedret, med morgenens kraft, sig spænder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 462)
  • overført
     
    [Hans Gude] er kommen lyset for nær og har brændt sine vinger
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 229)
  • hæv dig sjæl, paa frigjort vinge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 172)
  • kasserersken tilhørte den elskelige mennesketypen som bare ved en feiltagelse mangler vinger
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 79 1968)
     | som minner om en engel
  • da Ikaros var fange i labyrinten gav hans far, den vise Dædalos, ham vinger så han kunne fly
     (Axel Jensen Ikaros 125 1957)
  • jeg syns nok at en engel burde ha vinger og hvit skjorte
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • Djevelen hadde vinger og bukkehorn, og ett enkelt tvunnet horn midt i pannen
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
overført
 middel til å heve seg, løfte seg opp over det materielle, hverdagslige som man er bundet eller hemmet av, til høyere åndelig flukt, friere utfoldelse av krefter, fantasi e.l.
 | jf. drømmevinge, tankevinge
EKSEMPEL
  • få luft under vingene
SITATER
  • du bolde thrønder med de norske sæder, hvor har du vingerne, hvormed du flyver
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 158)
  • han er nu anden gang kommet lyset for nær – førstegang sved han sine vinger dygtigt, dennegang tabte han dem aldeles
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 58)
  • min vinge er stækket
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 37 1874)
  • vilde du [fuglen] bare bringe længsel, men ingen vinge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 41)
  • her havde hendes første længsler faaet vinger
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 370 1904)
  • [det] lysnet rundt samboerne, de fikk luft under vingene og Anne begynte å slappe av og kose seg igjen
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2.1 
middel til å bevege seg, fare hurtig(ere) frem (i en bestemt retning, mot et mål e.l.)
SITATER
  • han flyver, som var han rygtets vinge, videnom
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 366)
  • jeg [en perser] kan fæste vinger ved dine krigsfolks ankler
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 443 1873)
  • det er fordærvelsens vinger de vil hæfte til dine skuldre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 140 1873)
  • Burns’ mystiske telegram hadde … git ham vinger
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 124 1915)
  • rektors beslutninger har gått på telegrafens vinger til København
     (VG 1952/121/10/3)
  • man får jo ingen glede ut av et galehusopphold allikevel, før man har løftet vingene for godt, og definitivt forlatt forstandens verden
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 248)
2.2 
overført, om vindens støtvise og susende bevegelser i luften
SITATER
  • [Gud] gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger
     (Sal 104,3)
  • vinden flagrede med matte vinger mod ruden
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 204 1855)
  • med lukte vinger hvilte høstens vind
     (Sigrid Undset Ungdom 16 1910)
2.3 
overført
 noe som brer seg, senker seg, ligger som dekke, skjul, vern e.l. over noe(n)
EKSEMPEL
  • ta noen under sine vinger
SITATER
  • måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger
     (Rut 2,12)
  • frihedens vinge sig over Norge mon svinge og udryste held over dal, over fjeld, over frifødte æt!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 3)
  • under stormens vinterlige vinge er du [Norges bringe] hærdet til din jettedyst
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 46)
  • [det var som] hun selv laa stængt ut fra ly og de vinger, der hadde varmet hende
     (Sigrid Undset Kransen 55 1920)
  • han tok meg under sine vinger da jeg så og si kom krabbende
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
3 
botanikk
 utvidelse av (vedheng på) skall av nøttefrukt (f.eks. av lønn eller alm) eller på frø (f.eks. av gran) (som gjør at frukten eller frøet kan spres av vinden)
 | jf. vingefrukt
3.1 
smal kant på f.eks. stengel
 | jf. vingekant
3.2 
sidestilt beger- eller kronblad i blomst, især hos blomster i erteblomstfamilien
4 
brukt om gjenstander som minner om fuglevinge
4.1 
bevegelig, svingbar klaff eller skive på vingebord
 | jf. bordvinge
SITAT
4.2 
hver av de (roterende) skovler, blad på møllehjul, vifte, propell e.l.
 | jf. propellvinge
SITAT
  • en vindkvern med seks vinger
     (Morgenbladet 1940/204/1/3)
4.3 
(styrbar, regulerbar) karm eller skovl som kan monteres bakerst på høyre side av snøplog, brukt for å få kastet snøen godt over brøytekanten
4.4 
i sammensetningen rokkevinge
4.5 
lite, utstående håndgrep, håndtak øverst på vingemutter eller vingeskrue
4.6 
ytterste avsmalnende skarpe del (egg) på klinge av sverd, dolk
5 
brukt om kroppsdel som minner om fuglevinge
 nesevinge
SITATER
  • skjæv opstopper-næse med store vinger
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 237 1917)
  • [hun hadde] en fin næse hvis vinger let dirrede
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 202)
5.1 
brystfinne hos skate
6 
brukt om del av klesplagg eller hår som minner om fuglevinge
SITATER
7 
fløy, utbygg, tilbygg på større hus
8 
typografi
 fin tverrstrek i antikvaskrift
9 
flyvning
 hver av de to (nå sjelden fire) bæreflatene på fly
SITATER
  • [flyet] fikk luft under vingene og bestemte seg for sightseeing over byen på egen hånd
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 27 1999)
  • mekanikeren tok verktøykassen under armen, krabbet ut på vingen … hvor han satte seg overskrevs med ryggen i fartsretningen
     (Tove Nilsen Etter Kairo 30 2000)
UTTRYKK
gå/komme på vingene
begynne å fly
; ta av fra bakken
være på vingene
være i luften
; fly
  • «Southern Cross» paa vingerne
     (Morgenbladet 1930/194/1/3)
  • Miss Grayson er atter på vingene
     (Morgenbladet 1927/397/1/5)
  • norske fly er på vingen
     (Nordahl Grieg Flagget 94 1945)
  • alt i alt var 2500 fly på vingene
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/302/4/6)
     | i trafikken over Nord-Atlanteren
  • overført
     
    hvor lenge er det siden du var på vingene sist?
     (Jens Bjørneboe Blåmann 133 1959)
     | på rangel
  • overført
     
    nå går jeg personlig ned etter en flaske skum … for nå er jeg på vingene
     (Johan Borgen Andersens 25 1940)
ligge på vingene
kretse over et sted, f.eks. når man venter på signal om at man kan lande
flyvende vinge
fly uten hale, med førerkabin og motor plassert inne i bæreflatene, og med ror og stabiliseringsflate ytterst på sidene
  • «den flyvende vinge» setter verdensrekord
     (Aftenposten 1948/508/1/6)
9.1 
gyllent uniformsmerke (av utseende som et vingepar) som markerer grad eller rang som en flyver har
 | jf. ving
SITAT
  • vi flygesoldater som aldri går opp og ikke har vinge på jakken
     (Nordahl Grieg Friheten 47 1945)