Det Norske Akademis Ordbok

traceur

traceur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; traceuren, traceurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
traceuren
ubestemt form flertall
traceurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trasø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk traceur, avledet av tracer, grunnbetydning 'følge sporet etter, forfølge', også 'bevege seg raskt, suse av gårde'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
utøver av parkour
SITAT
  • «Ez» går for å være Storbritannias beste «traceur», en slags stifinner i det å bevege seg rundt i storbyens betong- og stålhindre på mest mulig elegant og spektakulært vis
     (vg.no 12.09.2004)