Det Norske Akademis Ordbok

klepp

klepp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kleppen, klepper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kleppen
ubestemt form flertall
klepper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klep:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kleppr
BETYDNING OG BRUK
1 
klump (særlig i grøt eller melmat)
EKSEMPEL
  • sausen skal være jevn og uten klepper
SITATER
  • fremmede ordstammer i et sprog er som humper i en vals eller som klepper i grød
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 30 1897)
  • overført
     
    ja vent! Nu kommer der litt klep i grøten
     (Hans E. Kinck Driftekaren 256 1908)
     | nå blir det ugreie, misstemning
1.1 
melbolle
2 
knaus, svaberg ved sjøen (som brukes til å tørke fisk på)
 | jf. klippfisk
3 
dialektalt
 klamp til å spenne om forbenet på beitende hest (for å hindre den i å bevege seg seg for langt)
4 
fiske
 trestang med stor jernkrok til å hale fisk inn i båten (eller i land) med, eller til å drepe sel med
; kjeks
SITATER
  • kunde kvejtepiggen før ramme draugen, saa maatte sagtens ogsaa nu en kniv eller klep kunne gjøre det
     (Jonas Lie Den Fremsynte 74 1873)
  • [han] stod med kleppen i haanden, færdig til at hugge den løse fisken ombord
     (Johan Bojer Samlede verker IV 76)
  • det maatte være en usedvanlig laks, som gik undaf Olas klep
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 353 1911)
  • pappa fant fram fiskeutstyret sitt, stangen, snellen, slukene og kleppen
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 112 2009)
UTTRYKK
komme som kobben til kleppen
komme i rette øyeblikk
; komme i grevens tid