klamp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klampen, klamper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klampen
ubestemt form flertall
klamper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klamp]
ETYMOLOGI
beslektet med middelnedertysk klampe 'hake, spenne, klopp over grøft' og nedertysk klamp, klampe 'klump, kloss' og
med klump
BETYDNING OG BRUK
1
blokk, kloss (av tre eller metall)
SITATER
-
de kutter et stykke ek og gir baaten en ny klamp [for åregangen]
-
at det kan være så vanskelig [å lage pyntegjenstander], det er jo bare å klaske en klamp på dreiemaskinen og sitte der og holde litt
1.1
kort (og smal) kloss til å hekte om forben på beitende
hest (for å hindre den i å bevege seg for langt)
UTTRYKK
en klamp om foten
overført
noe som binder og hemmer en
; en hindring
-
[diktet har] nærmest maattet virke som en klamp om foten [på komponisten](Nationen 1931/267/2/2)
-
[barn er] nesten automatisk en byrde, en klamp om foten(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
-
jeg tenkte på datteren min, og at hun var en klamp om foten, at hun gjorde meg ufri(Trude Marstein Egne barn 206 2022)
2
muntlig, overført
grovbygd, firskåren mannsperson med tunge, slampete bevegelser
| jf. slamp
SITAT
-
en sterk, tung, grovlemmet klamp av en gutt
3
muntlig
gasspedal
UTTRYKK
klampen i bånn
gasspedalen helt inn
; full gass
-
klampen i bånn og videre(Vår Tid 1947/10/273)
-
sjåføren av personbilen satte «klampen i bånn» og forsvant(Romerikes Blad 1969/24/2/4)
-
[vi] kjørte med «klampen i bånn», som vi bilister sier
-
vi spente vårs fast i sikkerhetsbeltet og kjørte klampen i bånn
-
jeg kjørte på E6 med klampen i bånn(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)