Det Norske Akademis Ordbok

anvise

anvise 
verb
MODERAT BOKMÅLanviste, anvist, anvisning
preteritum
anviste
perfektum partisipp
anvist
verbalsubstantiv
anvisning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nvisə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anwīsen eller tysk anweisen, sammensatt av an og weisen 'vise'; se også anvisning
BETYDNING OG BRUK
vise
; peke på, angi (hvor noe er å få eller finne)
EKSEMPLER
  • gratis parkering på anviste plasser
  • det er forbudt å bevege seg utenfor de anviste områdene
  • anvise (noen) et værelse
SITATER
UTTRYKK
ekspedisjonen anviser
i avis om trykning av annonser (på lesers vegne) uten at annonsørens navn og adresse oppgis
anvise (tømmer) til hugst
si hvilke trær som kan felles til et eller annet bruk
1.1 
jakt
 (på fuglejakt) vise hvor fuglen setter seg etter å ha vært jaget opp
1.2 
militærvesen, idrett
 vise (ved hjelp av en spak, stang med rund skive) verdi (på verdidelte skiver), treffpunkt og eventuell skivebom
SITATER
  • man burde gå over til å anvise verdi først og siden treffpunkt
     (Aftenposten 16.03.1938/8)
  • vi lærte oss å anvise med spaker. I dag foregår jo anvisningen elektronisk
     (Kragerø Blad Vestmar 28.04.2020/12)
økonomi
 oppfordre (en annen, særlig en bank) til å utbetale et beløp
 | jf. anvisning, sjekk
2.1 
beordre betalt, honorert
EKSEMPLER
  • bestilleren attesterer, den økonomisk ansvarlige lederen anviser fakturaen
  • anvise et beløp
  • anvise regninger
SITATER
  • en murerregning for tidlig anvist til utbetaling
     (Jonas Lie Faste Forland 175 1899)
  • sognet maatte punge ut og anvise baade til materiale og arbeidspenge
     (Bernt Lie Mot Overmagt 203 1907)
  • regninger han anviste på leiebil til seg selv
     (rb.no (Romerikes Blad) 08.10.2002)