Det Norske Akademis Ordbok

mingling

mingling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi`ŋliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til mingle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å bevege seg rundt og småsnakke med folk ved selskapelig samvær
; uformelt, stående samvær i større gruppe
SITATER
  • de mørke båsene [på Lorry] gir dårlige muligheter for utstrakt mingling
     (Dagens Næringsliv 20.05.2000/41)
  • en menneskemengde beveget [seg] i noe Sivert ikke kunne avgjøre om var dans eller mingling
     (Tommy Sørbø Søppel 150 2007)