Det Norske Akademis Ordbok

bevinge

bevinge 
verb
Informasjon
BØYNINGbevinget, bevinget, bevinging
preteritum
bevinget
perfektum partisipp
bevinget
verbalsubstantiv
bevinging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig tilbakedannelse til bevinget; jf. også tysk beflügeln
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 få til å bevege seg raskt (som på vinger)
SITAT
2 
gi åndelig flukt til
; løfte
SITAT