sniffer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snifferen, sniffere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snifferen
ubestemt form flertall
sniffere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni`f:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som sniffer
; dønker
| jf. junker
SITATER
-
snifferen fukter en fille med oppløsningsmidlet, holder den for nese og munn og puster kraftig inn(Om stoffmisbruk blant ungdom 21 1973)
-
snifferne i Moss ble kjørt hjem til foreldrene(Dagbladet 1962/230/4/4)
-
en sniffer som så smått er begynt å bevege seg på forbryterbanen