Det Norske Akademis Ordbok

rikke

rikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrikket, rikket, rikking
preteritum
rikket
perfektum partisipp
rikket
verbalsubstantiv
rikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig en hjemlig dannelse med r-bortfall som tilsvarer vrikke
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege, flytte ganske lite
SITATER
  • det er ikke raad at rikke [prammen] av flækken
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 198 1902)
  • jeg kan ikke rikke mig af pletten
     (Jonas Lie Rutland 23 1880)
  • [hundene kunne ikke] rikke læsset
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 125 1903)
  • rikke på sig røre på sig, flytte sig av stedet: oksen blev liggende uden at rikke paa sig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 271 1903)
  • [han] vilde ikke rikke sig en halv tomme
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 224 1935)
  • bilen kom tutende mot ham, uten at han rikket sig
     (Dagbladet 1931/75/6/6 Nils Collett Vogt)
  • [hun] sparket til porten som ikke rikket seg
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • døra lot seg ikke rikke
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • jeg greide ikke å rikke [kjellerlemmen] så mye som en millimeter
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
overført
 få til å bevege seg bort fra en beslutning
; få til å endre på sitt standpunkt
; rokke
EKSEMPEL
  • vi forsøkte å overtale henne, men hun var ikke til å rikke
SITATER
  • han va’kke te å rikke når det gjaldt sånt. Garnet skulle opp på da’n, samma faen
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
  • Mamma nekter plent å flytte over Atlanteren. Dumt, Mamma er faktisk ikke til å rikke på det punktet
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • jf.
     
    [meningen] var for tung til at rikkes
     (Peter Egge Inde i Fjordene 282 1920)