Det Norske Akademis Ordbok

utgiftene

95 treff

  • driftsunderskudd

    substantiv underskudd på driftsregnskapet i en virksomhet (som resultat av at utgiftene har oversteget inntektene) ...
  • fraktberegning

    substantiv beregning av frakt (særlig av en frakts lønnsomhet i forhold til de utgiftene som transporten medfører) ...
  • pensumbok

    substantiv bok som er pensum ...
  • ekstrautlegg

    substantiv (mindre) utlegg i tillegg til de ordinære utgiftene ...
  • budsjettoverskridelse

    substantiv det at utgiftene blir større enn budsjettert, jf. overskridelse, budsjettsprekk, størrelsen på slik overskridelse ...
  • bruttobudsjett

    substantiv offentlig budsjett hvor hver post er oppført med sine inntekter og utgifter til forskjell fra nettobudsjett ...
  • vekselrente

    substantiv rente på vekselobligasjon ...
  • budsjettbalanse

    substantiv balanse mellom inntekter og utgifter i et budsjett jf. balansere ...
  • ministerkasse

    substantiv kasse under utenriksdepartementet brukt til dekning av en del av utgiftene for dette og for tjenester og oppdrag i utlandet ...
  • ovenbemeldte

    adjektiv som er nevnt ovenfor jf. bemeldte ...
  • utvask

    substantiv rengjøring av bolig eller annet lokale som er blitt tømt, noe som vaskes, skylles ut ...
  • budsjettsprekk

    substantiv det at utgiftene blir større (eller inntektene mindre) enn budsjettert, jf. budsjettoverskridelse, økonomisk overskridelse ...
  • finansiør

    substantiv person eller institusjon som finansierer, dekker utgiftene til noe (for noen andre) ...
  • refundere

    verb betale tilbake (et mottatt beløp) ...
  • kollektivtransport

    substantiv transport i, med kollektive transportmidler jf. kollektivtrafikk ...
  • spleisefest

    substantiv fest hvor man deler, spleiser på utgiftene ...
  • diettpenger

    substantiv penger til kostgodtgjørelse ...
  • driftsresultat

    substantiv økonomisk over- eller underskudd som et driftsregnskap viser når utgiftene er trukket fra inntektene ...
  • arbeidshjelp

    substantiv personer som hjelper til eller er ansatt på en arbeidsplass ...
  • verneskatt

    substantiv skatt ilagt mannsperson som er fritatt for personlig verneplikt, (ekstraordinær) skatt til forsvarsformål ...
  • brutto

    substantiv totalstørrelse uten at noe er trukket fra jf. bruttofortjeneste, bruttobeløp, bruttovekt ...
  • forøke

    verb øke, forsterke ...
  • kameratkjøring

    substantiv kjøring i felles bil med venner og kjente til og fra arbeidet mot deling av utgiftene, kjøring av biler side om side eller med den ene like bak den andre ...
  • merutgift

    substantiv (uventet, ekstra) utgift som skal legges til øvrige utgifter ...
  • realiserbar

    adjektiv som lar seg realisere, gjennomføre, som lar seg realisere, selge ...
  • statsgjeld

    substantiv statens gjeld (især som resultat av lån som er opptatt for å dekke budsjettunderskudd) ...
  • spleis

    substantiv det å spleise, sammenføyning ved spleising, kile forening (i ekteskap e.l.), jf. spleise, det å spleise, dele på utgiftene til noe, fest, lag som flere skyte...
  • bekoste

    verb betale (utgiftene ved noe) ...
  • nettofortjeneste

    substantiv forskjellen mellom inntekter og samtlige omkostninger ved produksjon eller salg av et produkt ...
  • skolekrets

    substantiv (mindre) område (innenfor en kommune) som har egen skole (i folkeskolen, grunnskolen) ...
  • eier

    substantiv (juridisk) person sett i forhold til det han eier jf. grunneier, huseier, selveier ...
  • oppstart

    substantiv det å starte (virksomhet, bedrift e.l.) ...
  • overskytende

    adjektiv som er, blir til overs (f.eks. etter at utgiftene er betalt) ...
  • periodiseringsprinsipp

    substantiv prinsipp som går ut på at inntekter og kostnader skal fordeles forholdsmessig mellom de regnskapsperiodene de angår ...
  • utgiftspost

    substantiv post på utgiftsside i regnskap, (stor) utgift ...
  • etiketteforsvar

    substantiv (symbolsk) forsvar beregnet på bare å markere et lands nøytralitet (og ikke å kjempe) ...
  • ekspropriere

    verb (av samfunnsmessige hensyn) med direkte hjemmel i lov fremtvinge avståelse av eiendomsrett eller annen tinglig rett til (noe), mot erstatning etter skjønn (når eksp...
  • høykostland

    substantiv land med høye produksjonsomkostninger til forskjell fra lavkostland ...
  • kronerulling

    substantiv pengeinnsamling jf. rulle ...
  • underskudd

    substantiv det at utgiftene (i et regnskap) er større enn inntektene, det at noe forekommer i mindre mengde eller antall enn det som er ønskelig eller nødvendig (for balans...
  • finregne

    verb regne nøyaktig over (til kontroll) jf. fin ...
  • reder

    substantiv person som eier (eller leier) skip og bærer utgiftene ved driften (utrustning, mannskap) og har inntektene (de innseilte fraktinntektene), person, parthaver i partrederi som le...
  • omrute

    verb endre (reise)rute (for), endre overføringsvei for digitale signaler (tele, data) ...
  • uforholdsmessig

    adjektiv som ikke (i rimelig grad) er avpasset ...
  • bekostning

    substantiv det å bekoste, utgifter ...
  • reseptblokk

    substantiv blokk med ark eller blanketter til å skrive resepter på ...
  • spleiselag

    substantiv fest, lag hvor de som deltar spleiser på utgiftene eller har med seg mat, drikke som alle kan dele, deling av utgifter (til bestemt formål, prosjekt) ...
  • spandere

    verb bekoste jf. rive i ...
  • reisepenger

    substantiv penger til reiseutgifter, jf. reisekasse, betaling som nevndemenn skulle få med seg for å dekke utgiftene ved reisen til tinget ...
  • sparemodus

    substantiv tilstand (som slår inn eller velges) for elektronisk apparat, hvor strømforbruket er vesentlig mindre enn normalt (for at man skal spare strøm), innstilling om at...
  • fakturere

    verb utstede faktura (for vare eller tjeneste), utstede, sende faktura (til noen på et beløp) ...
  • strupe

    verb kvele ved strupetak, kvele, lamme ved å avskjære fra, begrense tilførsel e.l., (nesten) stenge, stanse (ferdsel e.l. ved trang passasje) minske, regulere tilf&oslas...
  • overskudd

    substantiv det at inntektene overstiger utgiftene, til forskjell fra underskudd, antall, mengde som overstiger det som er nødvendig for å oppnå balanse, antall, mengde som ov...
  • bestride

    verb gjøre til gjenstand for strid, tvil, bekoste ...
  • overstige

    verb gå videre enn (en konkret grense), jf. overskride, gå ut over (et bestemt mål, en bestemt mengde eller verdi) jf. overskride ...
  • stigning

    substantiv det å stige, forflytte seg med ett (eller noen få) skritt, sted, vei hvor man stiger, går opp eller ned, gjengestigning jf. avstigning, påstigning, det å...
  • utligne

    verb oppheve forskjeller i, mellom, (fjerne eller bekjempe ved å) veie opp for, motsvare, utjevne (mellomrom i sats som oppstår ved at typer med rundt og skrått skriftbil...
  • beregne

    verb regne ut, bedømme på forhånd ...
  • overskride

    verb gå, skride over, gå videre enn (den eller den grense), ut over (det eller det område)handle ut over, være større, lengre enn ...
  • pjalt

    substantiv istykkerrevet tøystykke, ussel og svak, feig og karakterløs person ...
  • rødt

    substantiv rød farge, rødt fargestoff tøy, drakt med rød farge ...
  • reduksjon

    substantiv innskrenkning, størrelse, beløp som utgjør reduksjon, svekkelse av ords eller forms lengde eller kvalitet, særlig av klang til vokal (i trykksvak stilling) ...
  • bestå

    verb stå seg, klare seg (i kamp, i en prøve e.l.), gå igjennom (en kamp, en eksamen e.l.) og slippe vel fra (den), greie, spandere holde seg (oppe) ...
  • splitte

    verb kløve, dele i biter, grupper og spre, skille, fjerne fra hverandre, dele, spre (sin oppmerksomhet, arbeidskraft e.l.), være, kjenne seg dratt (i to eller flere retnin...
  • utgift

    substantiv beløp som (må) betales (især av regelmessig karakter og i forbindelse med drift av husholdning, virksomhet e.l.) til forskjell fra inntekt ...
  • spleise

    verb forbinde, skjøte tau, wire ved å splitte endene opp i enkelte tråder som så flettes sammen, knytte, flette sammen, forene (to personer) i ekteskap, introduse...
  • utgi

    verb gi ut, fra seg, jf. gi, gi fra seg, sende ut (duft, lukt e.l.) sende ut, publisere (tekst eller musikk), utstede (pengesedler) i strid med sannheten, virkeligheten erklære, utt...
  • forlegge

    verb flytte, plassere, stasjonere (særlig en virksomhet, en institusjon e.l.), flytte, innkvartere, stasjonere (troppe- eller flåteavdeling) legge bort, gjemme uten å fin...
  • manøvrere

    verb gjennomføre manøver(e) (med), (bevege og) styre ved bruk av maskin, seil, årer, ratt eller annet styringsmiddel, (med besvær) lempe eller flytte noe til et ...
  • total

    adjektiv fullstendig, til sammen totalitær ...
  • redusere

    verb innskrenke, tillegge mindre verdi, betydning, få til å minske i volum ved koking, svekke (vokal) så den mister sitt opprinnelige klangpreg, forminske motstanders for...
  • ansvar

    substantiv (juridisk eller moralsk) forpliktelse til å stå til rette eller sørge for noe(n), forpliktelse til å innestå økonomisk for noe ...
  • faktisk

    adjektiv som finnes i virkeligheten, som gjelder, baserer seg på virkelige, reelle ting, som holder seg til virkelige, konkrete ting i virkeligheten, sant å si ...
  • kutte

    verb med et raskt snitt skjære (over), hugge (av, løs), beskjære redusere, slutte (med, på), fjerne ...
  • krympe

    verb bli mindre, trekke seg sammen gjøre mindre, få (tøy, stoff) til å trekke seg sammen (i vask), få (støpegods) til å trekke seg sammen ved a...
  • betjene

    verb yte (en bestemt type) tjenester til (kunder, klienter e.l.), være til (en bestemt) nytte for (noen), oppvarte utføre eller sørge for (en bestemt type) tjenester ve...
  • labb

    substantiv fot på klodyr (særlig på bjørn, katt, hund, hare), menneskehånd, menneskefot jf. sammensetninger som harelabb, syltelabb, griselabb og forlabb, framlabb...
  • regnskap

    substantiv tallmessig fortegnelse over transaksjoner (især fortegnelse over inntekter og utgifter), jf. husholdningsregnskap, årsregnskap, -budsjett, jf. karbonregnskap, klimaregns...
  • dekke

    verb kle, skjule ved å legge noe foran, over eller omkring, (legge duk på spisebord og) plassere ut tallerkener, bestikk o.l. på bordet, ofte også maten, stille s...
  • kappe

    substantiv vidt, løstsittende plagg (ofte uten ermer, til dels med fastsydd hette) til å bære utenpå den egentlige drakten, særlig brukt utendørs eller som ...
  • bringe

    verb føre, ha med seg (til mottager, bestemmelsessted e.l.), innbringe føre, drive, hitføre ...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • koste

    verb ha som pris, kreve som ytelse, offer, være forbundet med ubehag, selvovervinnelse e.l. spandere, anskaffe (for penger) jf. påkostet, hjelpe, besørge ved å bet...
  • minst

    adjektiv i høyest grad liten, brukt med samme nyanser som mindre, ytterst lite, ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • veksle

    verb bytte, bytte (noe én gang), (stadig) skifte (frem og tilbake), forandre, (gjensidig) gi (noen noe) mot å få (noe tilsvarende, av samme slags isteden), (gjensidig) g...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • mindre

    adjektiv i høyere grad liten, ikke så stor, mye (som), kortere, yngre, i høyere grad lite, motsatt mer, i høyere grad lite, i ringere grad, ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 95 av 95 totalt