Det Norske Akademis Ordbok

minst

minst 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLminst
nøytrum
minst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
superlativ av mindre
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om størrelse
; brukt som superlativ av liten
 i høyest grad liten
1.1 
substantivert
2 
om samlet mengde, brukt sammen med et substantiv eller substantivisk ord som superlativ av lite og mindre
 ytterst lite
2.1 
substantivert, i ubestemt form eller i bestemt form nøytrum
 ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i sammenhengen
2.1.1 
brukt ved tallmessig angivelse og ved gradsangivelse for å betegne laveste grense, laveste mål som det kan være tale om
3 
som gradsadverb
3.1 
til verb eller verbaluttrykk
 i ringest grad
; i ringest omfang
3.2 
til adjektiv eller adverb for å angi laveste grad
om størrelse
; brukt som superlativ av liten
 i høyest grad liten
 | brukt med samme nyanser som mindre
EKSEMPLER
  • kolibriene er de minste av alle fugler
  • datteren fikk den minste delen av arven
  • gjengivelsen var nøyaktig like til de minste enkeltheter
  • de valgte den angrepsplanen som bød på minst risiko
  • om ettermiddagen er trafikken aller minst
  • han er ikke den minste slyngel av de to
  • han var den minste av søsknene
     | i størrelse eller alder
SITATER
  • om de mindste ting han spørger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 508)
  • den mindste skægte der var at få, blev valgt til hans Skagensfart
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • jeg er den mindste dranker i verden
  • [du kommer ikke til å huske] den minste lille ting
     (Karl Ove Knausgård Om våren 10 2016)
UTTRYKK
ens minste kunst
se kunst
1.1 
substantivert
EKSEMPLER
  • moren lot den minste være hjemme
     | det minste barnet
  • hun er bra og pålitelig, og det er sannelig ikke det minste
     | det uvesentligste
SITATER
  • uendeligt alt, hvor det mindste og største løber i ét
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 138)
  • jeg gråter av det minste når jeg ser film
     (Stig Aasvik Lofotveggen 164 2017)
UTTRYKK
minst mulig
 (grunnbetydning 'den (eller det) minste som er mulig')
1 
i høyest grad liten
  • driftsutgiftene har vært de minst mulige
  • svinnprosenten bør være minst mulig
     | så liten som mulig
2 
i høyest grad lite
  • minst mulig dikkedarer
     | så lite dikkedarer som mulig
ikke den/det (aller) minste
 | uten (den/det) (aller) minste
  • han viser ikke den (aller) minste interesse for arbeidet sitt
     | ingen som helst, slett ingen interesse
  • hun angrep meg uten minste foranledning fra min side
     | uten noen som helst foranledning
ikke i minste måte
litterært
 ikke på noen måte
; slett ikke
  • [de] ikke i minste måte skjevtråkkede hæler
     (Emil Boyson Sommertørst 14 1927)
  • en kjensgjerning som ikke i minste måte forringer denne sannhet
     (Torunn Borge Gudsskrekk 40 2000)
om samlet mengde, brukt sammen med et substantiv eller substantivisk ord som superlativ av lite og mindre
 ytterst lite
 | motsatt mest
EKSEMPEL
  • kjøkkenet er det rommet som har minst sol
2.1 
substantivert, i ubestemt form eller i bestemt form nøytrum
 ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i sammenhengen
EKSEMPLER
  • jeg fikk minst av profitten
  • du er den som har ytet minst
  • i sommermånedene har de minst å gjøre
  • han har minst å si
  • skriv noen ord til ham, det er det minste du bør glede ham med
  • utgiftene må bringes ned til det minst mulige
     | til det lavest mulige
SITAT
  • foreldet
     
    det er mindst for at lave fine regnskaber
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 121 1881)
     | det er ingen sak, det er lett nok
2.1.1 
brukt ved tallmessig angivelse og ved gradsangivelse for å betegne laveste grense, laveste mål som det kan være tale om
SITATER
  • [en] udgift af mindst hundrede tusend kroner
     (Henrik Ibsen En folkefiende 144 1882)
     | lavest regnet
  • [han var] mindst ligesaa sterk som to af de andre
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 99 1903)
  • muntlig, etterstilt
     
    det er da snart en menneskealder siden, i hvert fall femten år, minst
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
i det minste
iallfall
  • dette blir for dyrt – for meg i det minste
  • du kunne da i det minste ha gitt livstegn fra deg!
  • [du] sukke vil at sukket idetmindste kan hendøe i blomsters duft
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 35)
  • kammerherrens navn, – på en veksel i det mindste
     (Henrik Ibsen De unges forbund 122 1874)
  • lad os da i det mindste kæmpe med adelige våben, – siden vi endelig det
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 52 1886)
  • det er i det minste godt at dere slipper forbryterspirer i klassen
     (Tove Nilsen G for Georg 114 1997)
  • tror du oljeselskapene sover mens du sturer? … Skriv debattinnlegg i det minste!
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • det [blir] å holde dommedag, om ikke over meg selv, så i det minste over min egen økonomi. Og det går jo i grunnen ut på ett
     (Ingvar Ambjørnsen Tre døgn etter dommedag 144 2000)
ikke det (aller) minste
brukt til å angi omfang eller grad av verbalhandling eller egenskap
 ikke det spor
; ikke det grann
; slett ikke
  • hun bryr seg ikke det minste om ham
  • «Har du hørt noe fra ham?» «Ikke det minste»
  • her er ikke det mindste farlig
     (Gabriel Scott Kilden 105 1918)
  • han var ikke det mindste praktisk
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 77 1925)
  • De [har ikke] forandret Dem det minste
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 135 1932)
  • hun bryr seg ikke det aller minste om meg
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 176 1996)
det minste
brukt på lignende måte som subjunksjon
  • det minste du hører om det, må du gi meg beskjed
     | så snart du hører det aller minste om det
som gradsadverb
3.1 
til verb eller verbaluttrykk
 i ringest grad
; i ringest omfang
EKSEMPEL
  • du var den jeg minst ville trodd dette om
SITATER
  • en trønder, som mindst var tre alen og en haandbred lang
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • altid er I der, hvor en mindst skulde vente det
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 131 1872)
  • jeg havde visselig mindst af alle ventet at se Nils Lykke som gæst på Østråt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 63 1874)
  • minst av alt orket han en fremmed innpå seg
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • jeg kan ikke holde det ud nogetsteds. Mindst her, – med fjorden lige ind på sig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 108 1895)
  • razziaene [ble] flere og strengere enn før og kom på oss når vi minst venta det
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
UTTRYKK
aller minst
især ikke
  • det skulde De ikke sige så hvast, frøken Petra, og allermindst nu
     (Henrik Ibsen En folkefiende 108 1882)
  • voksne personer skal ikke oppføre seg slik, og aller minst ordensmakta
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
ikke minst
ikke å forglemme
; især
 | jf. også sist, men ikke minst
  • menneskene har jeg faat nok av i mine dager – mændene ikke mindst
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 76 1919)
  • i navnet disponerer hotellets gjester varmt og kaldt vann, og ikke minst telefon
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
3.2 
til adjektiv eller adverb for å angi laveste grad
EKSEMPLER
  • du traff ham i hans minst elskverdige lune
  • troppene valgte en stilling hvor de var minst utsatt
  • innledningen er den minst interessante del av boken
  • han ble den som slapp minst heldig fra affæren
SITAT
  • vi [hadde] vært minst like glade og engasjerte som dem
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)