Det Norske Akademis Ordbok

reder

reder 
substantiv
BØYNINGen; rederen, redere
UTTALE[re:`dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rēder eller nederlandsk reder, til middelnedertysk rēden 'utruste, klargjøre'
BETYDNING OG BRUK
person som eier (eller leier) skip og bærer utgiftene ved driften (utrustning, mannskap) og har inntektene (de innseilte fraktinntektene)
; skipsreder
SITATER
  • Charlestowns rhedre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 123)
  • mine redere, som bestred alle udgifter, … gjorde alt muligt for at udruste expeditionen paa bedste maade
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 2 1903)
  • da markedet brøt sammen etter 1920, greide enkelte redere å få omgjort sine tørrlastkontrakter til tankfart
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 262 1999)
person, parthaver i partrederi som leder den daglige driften og slutter kontrakter
; bestyrende reder