Det Norske Akademis Ordbok

bære

Likt stavede oppslagsord
bære 
verb
BØYNINGbar, båret, bæring
UTTALE[bæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bera
BETYDNING OG BRUK
1 
holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det
EKSEMPLER
  • bære vann
  • bære ved
  • bære noen på ryggen
  • bære en planke på skulderen
  • bære en kurv på hodet
SITATER
  • han bær’ hende, moer, som en bær’ en gris!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 50)
  • på dødstræt ryg, med foden såret, jeg skulde glad og let dig båret
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 12)
  • Sivert stod alt utenfor færdig til at være med nedover marken og bære
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 16 1917)
  • de går med bøyde hoder og bærer tungt
     (Knut Faldbakken Ormens år 129 1993)
  • de bærer plakater. De har bannere med seg
     (Kari Bøge For alt jeg vet 192 2000)
  • gamle statsmenn i grå frakker bar kisten hans
     (Markus Midré Lungene 39 2002)
1.1 
med angivelse av retning, mål
EKSEMPLER
  • bære inn maten
  • bære til dåpen
     | jf. dåp
SITATER
  • litterært, foreldet
     
    for dem jeg stred, for dem jeg bar i dynge
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 124 1873)
     | samlet sammen (penger)
  • på mine arme bær’ jeg dig til bryllupsgården
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
  • ørnen skar ned i skrå flugt, greb gøgen, og bar ham op i højden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 97 1874)
  • saa var det at gaa mellem bryggen og kloven og bære [steinene] op i armene sine som det var barn … bære dem en for en gjennem havnen
     (Gabriel Scott Kilden 42 1918)
  • [han] kom bærende ud med bælgen
     (Hans Aanrud Fortællinger III 118 1923)
  • han bar kofferten ned trappen
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • de tomme tallerkenene ble båret ut og inn kom piggvaren i hollandsk saus
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • Posten … vil legge banktjenestene ned og slutte å bære om post på lørdager
     (Dagbladet 24.02.2012/2)
     | jf. om
UTTRYKK
bære ut
bringe, fordele (post, aviser e.l.) til mottagere
  • Solberg-regjeringen vil gi Posten mulighet til å la være å bære ut post på lørdager
     (Nationen 25.10.2014/2)
bære på
1 
(gå og) holde (på) noe
  • hun gikk og bar på barnet hele natten
  • bære på en hemmelighet
  • [han kommer] bærende på en tom, åben håndkuffert
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 6 1890)
  • munken … bar på en altertavle av middels størrelse
     (Vibeke Løkkeberg Purpur 124 2002)
2 
ha, dra på som del av kroppen
  • Elna … bærer på for mye fettmasse
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
bære våpen på
 (etter norrønt bera vápn á)
arkaiserende
 angripe med våpen
  • bær våben på kongens uvenner!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 16 1872)
1.2 
ha (foster) i seg
; gå med (barn)
SITATER
  • min makes buk kuplet seg og viste alle at hun bar barnet mitt
     (Bente Pedersen Harpunsønnene 94 2001)
  • jeg bar henne, jeg fødte henne, jeg la henne til brystet
     (Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 16 2016)
2 
mest overført
 føre
; bringe (i alminnelighet uten forestilling om byrde)
SITATER
  • havet bærer fiendens skibe henimod dig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 133 1862)
  • rygtet bærer det ud over landet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 121 1872)
  • det er, som lykken uden ophør bær hjælp til den, der selv har kryhed
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 132)
  • en brusten sjæl bar bud fra ham, som troner over skyens kam
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 163)
  • husk, hvorhen vejen bar dig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 263)
  • luftdraget bar et enkelt skrig op
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 10)
  • der [var] sagt ord … som længe var båret sammen og sent vilde glemmes
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 54)
  • [et] fritliggende, højt sted, som solen bærer stråler på
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 85)
  • vinden bar tonerne
     (Sigrid Undset Kransen 121 1920)
  • litterært, sjelden, i preteritum passiv
     
    lugten av tjære og salt fisk bares ut til dem fra bryggerne
     (Sigrid Undset Kransen 123 1920)
     | ble båret, ført
  • en slik overraskelse kan bære over megen vanskelighet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 209)
  • en amerikaner, R. A. Fessenden, … fikk radiobølgene til å bære den menneskelige stemme første gang i 1902
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 19 1975)
  • han er ikke av den sorten som bærer sladder videre
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 70 1990)
  • vinden bar med seg lukten av regn
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
bære frem
1 
føre frem
; fremføre
  • bære frem et budskap
  • jeg vilde bære frem min tidende
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 58 1862)
  • sin mening bar han vegt og uvisst frem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
  • der var altid nogen som bar [finten] frem
     (Hans Aanrud Fortællinger I 115 1923)
2 
arbeide frem
; fremme
  • bære frem en sak
  • en ny kandidat som var blitt båret frem i klar konfrontasjon med den avtroppende
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro 48 2003)
3 
bringe (et barn) til verden
; føde
  • [legene må] ha vært overbeviste om at prinsessen fullt ut var i stand til å bære frem et barn
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 208 2004)
bære opp
arkaiserende, foreldet
 bringe
  • de bar op tidender om brudekjøp
     (Sigrid Undset Husfrue 153 1921)
bære til
1 
mest dialektalt, med formelt subjekt
 hende
; inntreffe
; gå til
  • det bar slig til [at]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 46)
  • vil du vite hvordan det bar til at hun tok sit liv?
     (Sigrid Undset Husfrue 81 1921)
  • sjelden, med innholdssubjekt
     
    Erlend [hadde] endel bry og ærgrelse med nogen saker, som hadde baaret til i sysselen
     (Sigrid Undset Husfrue 343 1921)
2 
mest dialektalt, med formelt subjekt
 begynne (med)
; bli alvor (med)
  • [han trengte ferie] før det bar til med slegga igjen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 413 1897)
  • jeg har intet kunnet gøre siden jeg kom hid, men nu bærer det til
     (Knut Hamsuns brev I 312)
3 
dialektalt, med personlig subjekt
 (tilfeldigvis) komme (seg) til
  • da jeg bar til at se mig om, saa havde hun gaat … mange kroker og svinger med mig
     (Hans Aanrud Fortællinger III 140 1923)
det bærer løs
om noe voldsomt, om noe som krever kraftanstrengelse
 det begynner
; det går løs
  • [de] vilde ha litt moro før det bar løs med slaattonnen
     (Nationen 1930/151/3/7)
  • fornemmelig bar det løs mod Hans Dahlby
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 206)
det bæres for noen
 | det bæres noen for
 (etter norrønt berr eit fyrir einn 'noe viser seg for noen')
arkaiserende
 noen har (et syns- eller hørsels)inntrykk av
; det går opp for noen
; det forekommer noen
; noen synes
bære julen ut
avslutte julehelgen
 | se jul
bære bud om
se bud
(kunne) bringe/bære over sitt hjerte
se hjerte
2.1 
som s-verb
 
bæres
UTTRYKK
bæres til
dialektalt, med formelt subjekt
 hende
; bære til
3 
mest litterært
 ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) på seg
; gå med
; være utstyrt med
EKSEMPLER
  • bære uniform
  • bære våpen
  • bære skjegg
     | ha skjegg
SITATER
  • den grønne sivkrans, som Silvia bar i de våde lokker
     (Henrik Ibsen Catilina 130 1875)
  • [jeg har gullringen] her om armen; du bød mig bære den
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 42)
  • bære skønhedsmærket i sit bryst som Hellig Olaf bar sit kors på brynjen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 108 1873)
  • du skal få en brandgul sløjfe at bære
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • dette hedenske væsen dur s’gu ej. Det var heldigt, det kun var i klæderne båret, og ej, som man siger, i kødet skåret
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
     | det hørte bare til, lå i klærne
  • den hånd, han skjulte, bar kun fire fingre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • [han] har tyndt, lyst hår og bærer guldbriller
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 25 1892)
  • [graven] var sunken og lav, men bar dog sit sorte bræt
     (Henrik Ibsen Digte 101 1875)
  • spirende skud den knuste [eik] bar
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 8)
  • hans ansigt … bar sodede spor fra smedje-essen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 266 1879)
  • Hanna Olaisen bar en kaffebrun fløyelskåpe når hun fór til kirke
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 254 1997)
  • begge kirkene bærer preg av solide og flinke håndverkere
     (Margit Harsson Stein 67 2000)
     | jf. preg
  • alternativt kan kvinner bære nasjonaldrakter når antrekkskodeksen er kjole og hvitt eller galla
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk 45 2005)
  • mannen bar pengene et sted på kroppen
     (Jan Christopher Næss Jotapata 59 2001)
  • barbereren bærer alltid med seg medlemskortet i det opprinnelige italienske kommunistpartiet
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • ringen som bar kongens monogram
     (Thorvald Steen Kamelskyer 34 2004)
UTTRYKK
bære prisen (i noe)
se pris
3.1 
ha, holde (hår, skjegg, hodet e.l. på en bestemt måte)
SITATER
  • han bar [håret] ganske kortklippet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 136 1882)
  • det var noe med holdningen. Måten hun bar hodet på
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 38 1997)
UTTRYKK
bære hodet høyt
se hode
bære nesen i (en) klut
se nese
3.2 
ha (et bestemt navn, en bestemt tittel e.l.)
EKSEMPEL
  • kua bærer navnet «Dagros»
SITATER
  • har ikke min slægt før mig rådet som konger, om de end ikke bar kongenavnet?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 152 1874)
  • han [hadde] hørt tale om den elskede lærer … og selv bar han hans navn
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 46 1882)
  • onkelen bar tilnavnet «Løven»
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 91 2003)
  • den vesle snarveien som bærer navnet Anne Kures sti
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen 200 1998)
  • et av [Jens Bjørneboes] manuskripter … bærer overskriften «nytt, stort arbeide»
     (Tore Rem Født til frihet 205 2010)
3.3 
overført
 ha, gjemme (i sitt indre)
; nære
EKSEMPEL
  • bære nag til noen
SITATER
  • hvorledes kunde I sige mig hvad jeg har båret inderst i mit bryst – uden selv at vide det?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 88 1874)
  • her er ingen, som tror på det, jeg bærer i mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 47 1873)
  • intet av, hvad han bar i sit hjerte, vilde finde gjenklang eller forstaaelse hos dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 42 1907)
  • jeg vil prøve å bære hemmelighetene inne i meg, ved aldri å si hva jeg mener
     (Thure Erik Lund Uranophilia 287 2005)
  • en skuffelse [Oscar] Torp bar med seg til sin siste dag
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
  • innerst inne bærer politimannen alltid på håpet om en dag å komme skulder til skulder ved målstreken og ta ham idet kjeltringen løper over mål
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
bære nag
se nag
3.4 
ha (virus, arveanlegg eller giftige stoffer i kroppen, som kan gi utbrudd av sykdom, med virus også smitte)
; være bærer av
 | jf. blybærer, smittebærer
SITATER
  • det kunne ha vært en hunnmygg, som bærer malariasmitte
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro 33 2003)
  • folk var redd det var pesten han bar med seg
     (Vibeke Løkkeberg Purpur 178 2002)
4 
om avl og fødsel
4.1 
landbruk, især om kuer
 føde
; kalve
EKSEMPEL
  • to av kuene bar i høst
SITATER
  • [fjøset er så stort at] naar en ko ta’r sig i den ene ende af det, saa bær den ikke, før den kommer i den anden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 261 1879)
  • kjyr og gjeiter skulde bære
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 31 1917)
4.2 
om mennesker
UTTRYKK
født og båret
poetisk, sjelden
 født og båren
  • til thronen født og baaret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 71)
4.3 
om trær, planter, jordsmonn
 ha, gi (frukt, grøde)
EKSEMPEL
  • jordstykket bar 10 tønner korn i fjor
SITATER
  • træerne bær to gange frugt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • Markus fik næper og gulerøtter … Derimot bar ikke plommetræet … det første aaret
     (Gabriel Scott Kilden 200 1918)
  • naar vilde vel de nye vinranke-skud bære?
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 287 1926)
  • kornet bar flere foll enn vanlig
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 183 2004)
UTTRYKK
bære frukt
også overført
 gi resultater
  • alt dette stel bar … frugt
     (Gabriel Scott Kilden 200 1918)
  • hvad frugt har din brøde båret
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 127 1873)
bære renter
også overført
 gi avkastning i form av renter
  • jeg handled mod dem som en far, – hvad sine gode renter bar
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
5 
ha hvilende på seg
EKSEMPLER
  • bære et viktig, tungt ansvar
  • bære følgene av noe
SITATER
  • kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære
     (Matt 11,28; 2011: bærer tunge byrder)
  • se der Guds lam, som bærer verdens synd!
     (Joh 1,29)
  • skal en bære fandens synder, må en snart i bakken segne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 229)
  • hvem bær’ skylden for mors ulykkelige svaghed
     (Henrik Ibsen Vildanden 41 1884)
  • familien til Grete bar straffen på hennes vegne
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 37 1996)
  • antroposofenes forhold til seksualiteten [får] bære bevisbyrden for hele bevegelsens sykdomstilstand
     (Tore Rem Sin egen herre 507 2009)
  • jeg vil bare ikke at vi skal bære byrden av noe som ikke er vårt ansvar
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • jeg er områdeleder [i oslodelen av Østmarka.] Her er det 100 km med blåmerka stier vi har ansvar for. Mange av stiene har vært blåmerka helt siden Friluftsklubbens dager på 1920-tallet. En stolt tradisjon å bære!
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 23 2021)
UTTRYKK
bære på
overført
 slite med
  • [det var] som bar hun paa en tyngsel indenfor det lukkede ydre
     (Bernt Lie Mot Overmagt 150 1907)
  • nu har dere spyd ud af dere alt det vonde dere gik rundt og bar paa
     (Vilhelm Krag Baldevin 100 1925)
  • en mand, der bar paa tunge tanker
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 92 1909)
bære dagens byrde og hete
se byrde
bære sin alder
fremstå med, tåle en høyere alder (i en bestemt grad, på en bestemt måte)
  • han bar sin alder som den var, gjorde den ikke tung og gråfet som hans bror presten
     (Karsten Alnæs Flyktende kongers følge 103 1982)
bære sin rus
tåle en alkoholrus (i en bestemt grad, på en bestemt måte)
  • hun bar sin rus med en anstendighet som var en hel kultur verdig
     (Gunnar Bull Gundersen De hjemløse 59 1977)
  • jf.
     
    i morgenlyset ser jeg hvor forskjellig han og Ivar bærer bakrusen
     (Trude Marstein Egne barn 252 2022)
det skal god rygg til å bære gode dager
se rygg
5.1 
holde ut
; greie
; tåle
EKSEMPEL
  • en skjebne som ikke er til å bære
SITATER
  • jeg skal nok vide at bære lattersalverne; jeg har en bred ryg
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 108 1877)
  • jeg kan ikke længer bære det, altsammen!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 152 1879)
  • jeg må arbejde, hvis jeg skal bære livet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 134 1879)
  • Christensen maatte denne gang bære sin kones vrede som han bedst kunde
     (Alexander L. Kielland Fortuna 93 1884)
  • det stod daarlig til med fyrvogteren. Imidlertid – det maatte jo bæres
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 244)
  • bære resignasjonen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • den som spør, må være sterk nok, og moden nok, til å kunne bære svaret
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 103 2017)
     | referert utsagn av Vigdis Hjorth
UTTRYKK
bære over med
 (jf. eldre dansk overbære (med) noen, norrønt bera um með einum og umbera, antagelig med innflytelse fra middelnedertysk overdragen mit ēnem 'komme til enighet med noen')
være tålmodig, tolerant, skånsom overfor (noen)
 | jf. overbærende
  • De må bære over med hende
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 85 1883)
  • du faar bære over med mig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 128 1919)
  • [jeg har] baaret over med hans store skrøbelighed
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 357)
  • bær over med meg!
     (Knut Faldbakken Til verdens ende 8 1991)
6 
(tåle trykket, vekten av uten å briste, segne eller synke og) holde (noe) oppe, i stilling
EKSEMPEL
  • en rekke søyler bar taket
SITATER
  • slip taget! Hvælvet bær ej to!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 204)
  • da piler han ind i sit kammers igen, så fort som de gamle ben vil bære ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 126 1884)
  • han mente nok, Terje, at båden bar, om sjøen kom lidt på tvers
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • en sunken skægte med tre tønder byg er båen, som bær os nu
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • hun vilde fly, men foden bar ikke
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 182)
  • baaden vilde ikke bære seilene
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 67 1884)
  • alle dammer og råker er dækket af is, så de alt igår bar en mand
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 412 1897)
  • skavlen blir hårdføket og bærer hest og lass
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 190 1919)
  • lange, slanke ben bar kroppen til kraftige hover bundet i hvitt
     (Atle Rekaa Myk. Skarp 88 2004)
  • «ilden varmer så lenge isen bærer bålet», heter det i et kryptisk ordtak
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
UTTRYKK
bærende konstruksjon/vegg
bygningsdel, vegg som bærer noe av bygningens tyngde
6.1 
overført
 holde oppe ved å utgjøre grunnlag, støtte e.l. eller representere styrke, kvalitet e.l.
SITATER
  • [hun er] ligesom baaret af bønhørelsens forvisning
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 139)
  • lad forgå, hvad tiden ej kan bære
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 95 1873)
  • det er det store publikum, som skal bære et blad
     (Henrik Ibsen De unges forbund 77 1874)
     | opprettholde utgivelsen
  • det er Brando som bærer filmen
     (Tove Nilsen Etter Kairo 35 2000)
UTTRYKK
det er så vidt båten bærer
ordtak
 det er så vidt man greier seg
; det er så vidt man holder det gående
  • det [var] vist ikke stort mere, end saavidt baaden bar
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 119 1903)
(nå må/får det) bære eller briste
 | (nå må/får det) briste eller bære
(nå får vi la det) stå til, uansett utfall
; (nå får det) gå som det kan
  • [fangen hadde] da det skulde briste eller bære [med rømningen] saagodtsom affilet sine jern
     (Christiania-Posten 02.05.1862/2/3)
  • et kraftigt middel skulde forsøges, der kunde bringe hende til maalet; enten bære eller briste, var hendes valgsprog
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 110 1870)
  • substantivert
     
    nå er det briste eller bære for det vanskelige veiprosjektet
     (Porsgrunds Dagblad 23.04.2020/4)
     | enten – eller, skjebnetime
  • jf.
     
    kanskje er dette EUs bære eller briste-øyeblikk
     (Aftenposten 20.05.2020/1)
  • jeg måtte gi F i forkjølelsen og la det briste eller bære
     (Lindesnes 19.06.2021/14)
bære vann mot
overført, nå sjelden
 kunne måle seg med (noen eller noe)
  • et slottsball … kunde … ikke bære vann mot det årlige hoffball på Fritsøhus
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 23 1936)
bære utgiftene/omkostningene (ved noe)
1 
være den som belastes, er belastet med utgiftene
  • fylket bærer omkostningene
2 
dekke utgiftene ved
  • dersom skogen var tilstrekkelig billig og ikke transporten altfor besværlig, kunde tømmeret bære baade hugsten og flødningen og sælgeren putte et pent udbytte i lommen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 79)
6.1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
bærende
 overført
 grunnleggende
; avgjørende
EKSEMPEL
  • være den bærende kraft (i noe)
     | være den som holder det hele oppe
SITATER
  • [Waggesen hadde] bare sagt de for hele badet bærende ord: «Jeg gaar med!»
     (Jonas Lie Faste Forland 179 1899)
  • saanne kvinder, som ikke har nogen anden bærende interesse at leve for end en mand
     (Sigrid Undset Jenny 234 1911)
  • som instruktør forsøkte [Vilhelm] Krag varsomt å føre skuespillerne inn i stykkets bærende idé
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 89 2000)
6.2 
refleksivt
 
bære seg
 om bedrift e.l.
 ved sitt utbytte dekke driftsomkostningene
; lønne seg
SITATER
  • de ytterliggående liberalistene [har hevdet at] teatrene bør bære seg som andre bedrifter
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen 136 1998)
  • galleridriften … bærer seg sånn noenlunne
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
7 
om strøm, vind, lyd e.l.
 bevege seg (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • strømmen bar nordover
  • vind og strøm bar fra land
  • lyden, stemmen bærer langt
     | når langt
SITATER
UTTRYKK
bære av
sjøfart
 falle av fra vinden
bære ned på
sjøfart
 (falle av og) styre mot (noe), i retning av (noe)
bære rundt
sjøfart
 vende for (unna) vinden
; kuvende
bære fri
sjøfart, om kurs eller med
 ha retning som peker klar av land, grunner e.l.
  • kursen, medet bærer godt fri
bære mot/på et mål
militærvesen, om kanon
 kunne rettes mot
7.1 
om vei, terreng
 gå
; føre
SITATER
7.2 
med formelt subjekt, med tillegg av adverbial, om bevegelse
 gå i, ta (en bestemt retning)
SITATER
  • nu bar det afsted opefter fjeldet
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 76 1865)
  • det bær i holtet ind
     (Henrik Ibsen Digte 111 1875)
  • op bar det nu, – op gennem lund og lider
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • han slet tungt; thi det bar umerkelig opover hele tiden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 273 1907)
  • han saa og sansed ingenting, før det bar udfor med dem begge
     (Amalie Skram Samlede Værker II 46)
  • vi [hadde] haabet paa, at … det saa skulde bære østover med os
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 436 1903)
  • det bar fort frem
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 32 1897)
  • vilde en til eller fra stuen, maatte en helst bruge ski; thi ellers bar det nedi til langt oppaa laaret
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 307 1904)
  • det bar unda bakken mest hele veien
     (Peter Egge Hansine Solstad 20 1925)
  • nu bar det jo desuten mot natten!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 225 1907)
  • etter handleturen bar det hjemover igjen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen 30 2004)
7.2.1 
overført
 utvikle seg (i en bestemt, især svært uønsket, retning)
EKSEMPEL
  • se/skjønne/vite hvor det bærer hen
SITATER
  • hvor bærer det her hen? Det bærer ned i selvkjærligheten
     (Gabriel Scott Kilden 178 1918)
  • var det ikke det jeg tænkte hele tiden, at det maatte bære den veien?
     (Vilhelm Krag Baldevin 169 1925)
  • det bar galt ivei med hele tiltaket
     (Sigrid Undset Korset 124 1922)
7.3 
som s-verb
 
bæres
 mest litterært, om terreng e.l.
 ta (en bestemt) retning
; føre
SITAT
  • teigene bæres så vakkert ned til havet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 177 1936)
8 
refleksivt, med avbleket betydning
 
bære seg
8.1 
oppføre seg
SITATER
  • bær Dere nu ordentlig!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 124)
  • onkel Julius, der fremdeles bar sig som et galt menneske
     (Amalie Skram Samlede Værker II 566)
  • saalænge kvindfolkene ikke kan bære sig som folk … saa maa de ikke forlange … at de maa faa vise sig paa de strøg, hvor de ikke hører hjemme
     (Amalie Pettersen Pettersens 151 1911)
UTTRYKK
bære seg ad
oppføre seg, gå frem (på en bestemt måte)
  • jeg [ser ikke] hvorledes jeg … skulde have baaret mig anderledes ad, end jeg gjorde
     (Fredrik Georg Lerche Om Nødvendigheden af Reform i vor Retspleie 97 1845)
  • du bærer dig ad, min mand, så næsten jeg tror din vej går bent i arresten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 220)
  • han kan ikke bære sig ad
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 86 1915)
     | ta det fornuftig
  • Ola Træets maate at bære sig at paa, gik sandelig for vidt
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 70 1919)
8.2 
bråke
; støye
; bruke seg
SITATER
  • [Pasop] knurrede og bar sig
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 11 1883)
  • [katten] bær sig så stygt om natten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 109)
  • nu tog de [hundene] til at hyle og bælje og bære sig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 70 1903)
  • nysølvet [under kjelkene] bar og brugte sig, saa det hørtes lang vei
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 27 1903)
8.3 
klage seg
; jamre
EKSEMPEL
  • han gråt og bar seg
SITATER
  • for de to tre plankeender af skandseklædningen ærgrede og bar han sig som det kunde været et ben paa ham selv, der var knækket
     (Jonas Lie Gaa paa! 261 1882)
  • hun skrek og bar seg i pur nytelse
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer 54 2003)
  • med adverbial bestemmelse
     
    troldene bar sig ilde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 25 1879)
  • muntlig, med svak bøyning
     
    Margit hadde jamret og bært seg under hele svangerskapet
     (Karin Fossum Elskede Poona 111 2009)