Det Norske Akademis Ordbok

spleis

spleis 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spleisen, spleiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spleisen
ubestemt form flertall
spleiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[splæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til spleise; jf. engelsk splice (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å spleise
1.1 
sammenføyning ved spleising
; sted hvor to tauender e.l. er forbundet
1.2 
kile
; innfelt stykke
2 
overført
 forening (i ekteskap e.l.)
3 
det å spleise, dele på utgiftene til noe
3.1 
fest, lag som flere skyter sammen til, deler på utgiftene til
; spleiselag
4 
dialektalt, nedsettende, som skjellsord
 ussel, feig, dum person
; stymper
1 
det å spleise
SITAT
  • hun ser ikke opp, bøyer seg bare dypere over spleisen hun er i gang med
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.1 
sammenføyning ved spleising
; sted hvor to tauender e.l. er forbundet
EKSEMPLER
  • lage en spleis
  • tauet røk i spleisen
1.2 
kile
; innfelt stykke
SITAT
  • en spleis i en for trang buksebak
     (Tidens Tegn 1928/220/2/7)
2 
overført
 forening (i ekteskap e.l.)
 | jf. spleise
SITAT
3 
det å spleise, dele på utgiftene til noe
3.1 
fest, lag som flere skyter sammen til, deler på utgiftene til
; spleiselag
SITATER
  • [det kan] bli adskillige 10-ører og adskillige spleiser for denne fyren og hans kamerater
     (Aftenposten 1937/324/4/1)
  • – Si meg, skal vi lage en spleis, unge mann?
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 34 1946)
4 
dialektalt, nedsettende, som skjellsord
 ussel, feig, dum person
; stymper
SITAT
  • farn skuler til ham med lumske øine og sier: din spleis!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 33 1915)