Det Norske Akademis Ordbok

bestride

bestride 
verb
BØYNINGbestred, bestridt, bestridelse
UTTALE[bestri:´də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen fra middelnedertysk bestrīden 'bekjempe'; av be- og strīden 'streve; stride'; i denne betydningen av be- og stride; etter tysk bestreiten
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre til gjenstand for strid, tvil
; nekte
; imøtegå
EKSEMPEL
  • bestride riktigheten av noe
SITATER
litterært
 bekoste
; betale
EKSEMPEL
  • bestride utgiftene
SITATER
  • mine redere, som bestred alle udgifter, … gjorde alt muligt for at udruste expeditionen paa bedste maade
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 2 1903)
  • overført
     
    der var over hendes hjem og alt som hørte hende til et præg av forfinelse, av intellektuel luksus, som hun helt og holdent bestred av sit sinds rigdom
     (Sigrid Undset Vaaren 46 1914)