Det Norske Akademis Ordbok

kutte

Likt stavede oppslagsord
kutte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kutten, kutter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kutten
ubestemt form flertall
kutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kutte, fra middelalderlatin cotta, cottus 'kappe', av uviss opprinnelse; jf. syrkot
BETYDNING OG BRUK
munkekappe med hette
SITATER
  • [presten] river sin kutte i flænger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 181 1872)
  • her er profetens kutte!
     (Hans E. Kinck Mot karneval 9 1915)
  • han slog kutten tilbake og kjendte gjennem kappen efter sit sværd
     (Jacob B. Bull Thordis Eikaberg 45 1925)
  • [broder Vegard satt] med den purpurblaa stola over sin hvite kutte
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 306 1925)
     | jf. stola
  • fra Hovedøya kom cisterciensermunkene seilende, de gikk gjennom stretene i sine gråhvite kutter med sorte skapularer
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 291 1998)
     | jf. strete, skapular
  • [munkene kommer] stabbende frem fra sakristiet, alle i hvite kutter
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 85 2019)
UTTRYKK
ta kutten
om mann
 gå i kloster
  • du vil dog vel ei foreslaae mig her at tage kutten?
     (Andreas Munch Samlede Skrifter II 558)
  • [vi minnes] din ro i dagene før du tok kutten
     (Ellinor Lervik Arethusa 53 1973)