Det Norske Akademis Ordbok

eier

eier 
substantiv
BØYNINGen; eieren, eiere
UTTALE[æi`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av eie med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
også alminnelig som sisteledd i sammensetninger
 (juridisk) person sett i forhold til det han eier
 | jf. grunneier, huseier, selveier
EKSEMPLER
  • bilens eier er ansvarlig for å holde den i forskriftsmessig stand
  • utgiftene fordeles likt mellom eier og leier
  • huset har skiftet eier
  • jeg er den lykkelige eier av en veteranbil
SITATER
  • Johannes Rosmer, ejer af Rosmersholm
     (Henrik Ibsen Rosmersholm fra rolleoversikten 1886)
  • politiet … etterlyser eier av en 8 fots … gummibåt
     (stjordalsnytt.no 09.01.2009)