Det Norske Akademis Ordbok

utgi

utgi 
verb
BØYNINGutgivelse
ETYMOLOGI
jf. tysk herausgeben; se også utgivelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gi ut, fra seg
; utbetale
 | jf. gi
SITATER
  • alt det, som udgaves til huset til at færdige det
     (2 Kong 12,12 eldre oversettelse; 2011: alle utgiftene med å holde tempelet i stand)
  • i retten udgivet 1 spd. 2 mk. 12 sk.
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 361)
foreldet
 gi fra seg
; frembringe
SITAT
  • jorden udgav græs, urter
     (1 Mos 1,12 eldre oversettelse; 2011: bar fram)
2.1 
sende ut (duft, lukt e.l.)
SITAT
  • hyacinthens blomstre lude, naar de første duft udgav
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 260)
UTTRYKK
utgi sin røst
bibelspråk, foreldet
 la sin røst høre
  • den høieste udgav sin røst
     (2 Sam 22,14 eldre oversettelse; 2011: lot røsten lyde)
utgi sin ånd
bibelspråk, foreldet
 oppgi ånden
; dø
  • [Jakob] udgav sin aand
     (1 Mos 49,33 eldre oversettelse; 2011: så utåndet han)
  • han udgav sin ånd under pinernes hænder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 367 1873)
om opphavsmann eller forlag
 sende ut, publisere (tekst eller musikk)
EKSEMPLER
  • forlaget utgir bøker og ukeblader
  • han har utgitt tre CDer
  • utgi en bok på eget forlag
     | se forlag
SITATER
  • [Mennesket, et digt] udgiven med understøttelse af det kongelige norske Videnskabers Selskab i Throndhjem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 1)
  • udgive hans manuscript i trykken
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • ingen [er] interessert i å utgi dette skvalderet, sa han
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
3.1 
foreldet, om seddelbank
 utstede (pengesedler)
med for, nå sjelden
 i strid med sannheten, virkeligheten erklære, uttale om (noe) at det forholder seg (slik eller slik)
SITAT
4.1 
refleksivt
 
utgi seg
 fremstille seg som (noe man ikke er)
EKSEMPEL
  • tyven kom seg inn i leiligheten ved å utgi seg for å være telefonmontør
SITAT
  • kong Sverre, der udgiver sig for Øystein, speider for kong Magnus
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 11)