Det Norske Akademis Ordbok

splitte

splitte 
verb
BØYNINGsplittet, splittet, splitting
UTTALE[spli`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk splīten; jf. dansk splitte, svensk dialekt splitta, tysk spleißen, engelsk split; jf. splide; se også splittelse
BETYDNING OG BRUK
1 
kløve
; spalte
; dele (på langs)
SITATER
  • [faren] splittet smaa biter av sulet
     (Sigrid Undset Kransen 18 1920)
  • steinblokkene som danner [skulpturene], er splittet og skjøtet på forskjellig vis
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • [han] splitter opp buksebenet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
splitte mine bramseil
se bramseil
2 
dele i biter, grupper og spre
; drive fra hverandre
; adskille
; oppløse
SITATER
  • vilde jøkler splitte skyen ad
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 45)
     | jf. adsplitte
  • politiet skred inn og splittet de unge demonstranter
     (Tidens Tegn 1934/126/2/6)
  • tåken splittes med klorkalcium
     (Aftenposten 1941/61/1/6)
  • de teologiske spekulantene i middelalderen forundret seg alltid over at det hvite lyset kunne splittes i alle farger og så samles igjen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 555 1994)
  • han [kunne] splitte fiendens styrker og fange inn sitt tredje kongerike som i en snare
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
UTTRYKK
splittes ad
foreldet
 oppløse seg i mindre grupper, gå fra hverandre
  • jammerskade at familien just nu skal være så splittet ad
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 188 1877)
3 
skille, fjerne fra hverandre
; spalte (ved indre strid og uenighet)
SITATER
  • De splittet har i fiendske lejre den flok, som samlet skulde sejre
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 110)
  • vi vil ikke splittes i to rigsmaal
     (Sophus Bugge Populær-videnskabelige foredrag 114 1907)
  • ei delt og splittet folk er et folk i kamp mot sig selv
     (C.J. Hambro Taler 18 1931)
  • jf.
     
    man har en viss sammenheng i seg etter alle splittende år
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 388 (1970))
UTTRYKK
splitt og hersk
 (etter latin divide et impera 'del, splitt (dine fiender) og hersk (over dem)')
det å dele (folk, gruppe av folk) i mindre grupper og få dem til å krangle innbyrdes, slik at det blir lettere å herske over dem enkeltvis
  • John F. Kennedy har formulert sitt berømte «Ich bin ein Berliner», nettopp i protest mot øst-maktenes splitt og hersk
     (Tore Rem Født til frihet 142 2010)
4 
refleksivt
 
splitte seg
 dele, spre (sin oppmerksomhet, arbeidskraft e.l.)
SITAT
  • jeg kan ikke splitte mig mellem to opgaver
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 50 1895)
5 
ofte i (adjektivisk) perfektum partisipp
 være, kjenne seg dratt (i to eller flere retninger)
; være disharmonisk, full av skarpe motsetninger, splidaktig med seg selv
SITATER
  • splittede og disharmoniske sinn
     (Carl Nærup Ord for dagen 177 1929)
  • han var underlig, splittet og rastløs
     (Dagbladet 1934/299/3/4)
  • [Aksel Sandemose] kjente seg splittet mellom et «dagmenneske» og et «nattmenneske»
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 310 1988)
  • han splittes mellom medlidenhet og sanselighet
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • Hemingway … ble inkarnasjonen av det 20. århundrets splittede macho-mann: jeger, verdenserobrer, kvinnebetvinger og samtidig den ensomme, stemningsbårne som trekker seg tilbake til sin lyriske hule
     (Jørgen Haugan Solgudens fall 200 2004)
  • jeg kjenner det langt inn i magen, hvordan jeg splittes
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
6 
dele, dele på (utgifter, regning)
SITATER
  • hittil har Filharmonien og Oslo Konserthus splittet utgiftene til akustikkutredninger mellom seg
     (VG 14.05.1995)
  • forliket endte med at partene splittet regningen
     (Nordlys 26.06.2008/6)
  • modellen gikk ut på at Quart og eventuelle medinvestorer skulle splitte utgiftene
     (Fædrelandsvennen 25.04.2009/12)