Det Norske Akademis Ordbok

strupe

Likt stavede oppslagsord
strupe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strupen, struper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strupen
ubestemt form flertall
struper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stru:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt strúpi
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi
 forreste del av halsen (strupehodet og den nederste delen av svelget)
1.1 
hals
; munn
; svelg
2 
metonymisk, som annetledd i navn på fuglearter
3 
overført
3.1 
dialektalt
 åpning eller innsnevring i landskap
3.2 
militærvesen, foreldet
 gorge
anatomi
 forreste del av halsen (strupehodet og den nederste delen av svelget)
 | jf. barke, kverk, strupehode
SITATER
  • [bispen for] mod mig og tog mig i struben
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 54)
  • en røiskatt undser sig ikke for å springe i strupen på en fullvoksen rein, ete sig inn til luftrøret og bite det over
     (Håkon Evjenth 3 på to og 2 på fire 107 1935)
  • gi meg det som er i kassa, ellers så skjærer jeg strupen over på deg!
     (Truls Øra Aporia 117 1985)
  • under meg ligger han med armene utstrakt og blottet strupe
     (Elin Brodin Unaturlig 101 1999)
UTTRYKK
gå/fare/fly/springe i strupen på
1 
angripe voldsomt (for å drepe eller skade)
  • det er ikke så at folk i dette landet bare farer i strupen på hverandre uten videre
     (Gunnar Filseth Konfrontasjon 176 1977)
2 
overført
 angripe (verbalt)
  • det [er] nesten rørende å se at også dere jurister kan stå sammen iblant. Stort sett er dere jo i strupen på hverandre
     (Anne Holt Død joker 233 1999)
3 
overført, i sportsjournalistikk
 angripe umiddelbart og intensivt
  • etter pause gikk laget rett i strupen på Stabæk 2 og fikk betalt etter 45 sekunder
     (Telen 04.06.2018/13)
(sette/gi noen) kniven på strupen
se kniv
1.1 
hals
; munn
; svelg
SITATER
  • otte svære karle med struber som basuner
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 84 1872)
  • oprørets rovdyr brøler igjennem eders struber
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 197)
  • overført
     
    [forfatteren] har faat en mundsmag af Ibsen i den vrange strube
     (Fri Presse 1908/171/1/4 Nils Kjær)
     | jf. vrangstrupe
  • det sprængte i hendes strupe av skrikende graat
     (Sigrid Undset Kransen 221 1920)
  • der var kommet en propp i strupen
     (Gabriel Scott Sommeren 52 1941)
     | jf. klump i halsen
  • han ser en smule brydd ut. Kremter. Rensker strupen
     (Kim Småge Sub Rosa 57 1993)
  • [publikum] hører utmerket godt hvor forskjellig en og samme sang kan lyde i forskjellige struper
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 29 1998)
UTTRYKK
fukte strupen
se fukte
metonymisk, som annetledd i navn på fuglearter
overført
3.1 
dialektalt
 åpning eller innsnevring i landskap
 | jf. myrstrupe
3.2 
militærvesen, foreldet
 gorge