Det Norske Akademis Ordbok

"en helhet"

100 treff

  • niendedel

    substantiv hver av ni like deler som en helhet kan deles i ...
  • sekstiendedel

    substantiv hver av seksti like deler som en helhet kan deles i ...
  • tolvtedel

    substantiv hver av tolv like deler som en helhet kan deles i ...
  • kollektivtilbud

    substantiv tilbud, tilbudte tjenester innen kollektivtransport ...
  • trettendedel

    substantiv hver av tretten like store deler som en helhet kan deles i ...
  • femtiendedel

    substantiv hver av femti like deler som en helhet kan deles i ...
  • førtiendedel

    substantiv (en)hver av førti like deler som en helhet kan deles i 1/40 ...
  • elektroverktøy

    substantiv elektrisk drevet håndverktøy hvor den elektriske og mekaniske delen er sammenføyd til en helhet ...
  • tjuendedel

    substantiv hver av tjue like deler som en helhet kan deles i ...
  • tektonikk

    substantiv læren om oppbygning og sammenføyning av elementer til en helhet, læren om jordskorpens oppbygning og forskyvningene i den jf. platetektonikk ...
  • sekstendedel

    substantiv hver av seksten like deler som en helhet kan deles i, jf. sekstendedels, sekstendedelsnotetaktdel med varighet som én sekstendedelsnote ...
  • syvendedel

    substantiv hver av syv like store deler som en helhet kan deles i jf. syvende ...
  • bankvesen

    substantiv bankenes virksomhet betraktet som en helhet ...
  • desintegrere

    verb dele opp en helhet, dele seg ...
  • meronymi

    substantiv stilistisk figur hvor et ord som betegner en helhet erstattes med et ord som betegner en del av denne helheten (f.eks. treffe på mange kjente fjes, hvor fjes betyr menneske) jf....
  • sjettedel

    substantiv hver av seks like deler som en helhet kan deles i ...
  • verdensøkonomi

    substantiv hele verdens økonomi sett som en helhet ...
  • femtedel

    substantiv hver av fem like deler som en helhet kan deles i ...
  • integral

    adjektiv som utgjør en helhet eller enhet ...
  • skolelandskap

    substantiv skolelokale som er uten oppdeling i faste klasserom, og som legger opp til variert og fleksibel gruppering av elevene, jf. landskap; jf. også baseskole, et samfunns skoletilbud...
  • separatisme

    substantiv streben etter å skille seg ut fra en helhet jf. partikularisme ...
  • tiendedel

    substantiv hver av ti like deler som en helhet kan deles i, tiendedels grad, sekund o.l. forsvinnende liten del av en helhet jf. brøkdel ...
  • folkelegeme

    substantiv folkemasse (oppfattet som en helhet) ...
  • billedkavalkade

    substantiv rekke av fotografier fra en bestemt hendelse, en bestemt person e.l., satt sammen til en helhet ...
  • sammenarbeide

    verb arbeide (spredte enkeltheter) sammen til en helhet, et ordnet hele, jf. sammen, prøve å komme til enighet ...
  • desintegrasjon

    substantiv oppdeling av en helhet, det å desintegrere(s) ...
  • natursyn

    substantiv måte å betrakte og bedømme naturen på jf. syn ...
  • seerevne

    substantiv evne til å se inn i fremtiden eller til intuitivt å se en helhet eller sammenheng ...
  • holisme

    substantiv metode, særlig innenfor psykologi, biologi, sosiologi og antropologi, som anvender en helhet som forklaringsprinsipp, ofte i opposisjon til studiet av de enkelte, isolerte trekk...
  • septologi

    substantiv gruppe av syv dikterverk som sammen danner en helhet ...
  • under-

    sammensetningsledd ...
  • avbalansere

    verb holde eller bringe i likevekt, særlig ved passende mottrykk eller motvekt, avstemme bestanddeler, elementer for å bringe en helhet i balanse søke (og finne) balanse...
  • bedriftsorganisasjon

    substantiv måte en bedrift er organisert på, alle personene som er ansatt i en bedrift (sett som en helhet), jf. organisasjon, uvæpnet norsk motstandsorganisasjon (under den ...
  • fjerdedel

    substantiv hver av fire like deler som en helhet kan deles i, jf. fjerdedels, fjerdedelsnotetaktdel med varighet som en fjerdedelsnote ...
  • samlingsverk

    substantiv verk som går ut på å samle spredte, adskilte deler, særlig av et geografisk område, til en helhet eller enhet jf. enhetsverk ...
  • sammensmeltning

    substantiv det å smelte sammen (til en helhet) ...
  • samordne

    verb ordne, koordinere til en helhet, slik at det oppstår overensstemmelse ...
  • syntese

    substantiv sammenfatning, forbindelse av enkeltheter til en helhet, til forskjell fra analyse, dannelse eller fremstilling av en kjemisk forbindelse ved reaksjon mellom grunnstoffer eller enkle...
  • universalisme

    substantiv (tenkemåte som går ut på) det at noe er universelt, allmenngyldig, felles for alle mennesker, jf. universalitet, etisk, moralsk standpunkt, lære som går...
  • eurasisk

    adjektiv som omfatter, hører til, er typisk for Europa og Asia sett som en helhet eller enhet, som gjelder, er typisk for Eurasia og eurasierne jf. euroasiatisk ...
  • helhetlig

    adjektiv som utgjør eller sikter mot en helhet eller enhet ...
  • konstituent

    substantiv del av en helhet, (del av) setningsledd, uvirksomt stoff som inngår i et legemiddel og gir det passende konsistens medlem av en grunnlovgivende forsamling ...
  • sammenhefte

    verb hefte sammen, binde (løst) sammen ...
  • totem

    substantiv ting, plante, dyr, merke, naturfenomen e.l. som en stamme identifiserer seg med og gjør til gjenstand for rituell dyrkelse, gruppe av personer som har det samme totem, emblem ...
  • udelelig

    adjektiv som ikke kan eller må deles ...
  • lamell

    substantiv tynn, avlang plate, skive, oftest av metall eller tre, som sammen med flere tilsvarende plater inngår i en helhet, skive, flate, plate, f.eks. i benvev jf. lamellgardin, lamellk...
  • komponere

    verb skape musikk, bygge opp (kunstverk, tekst e.l.) så det dannes en helhet, sette sammen deler til en helhet ...
  • arbeidsliv

    substantiv del av ens tilværelse som består i (lønnet) arbeid, virksomhet som består i å produsere varer og tjenester ...
  • fremmedelement

    substantiv noe(n) som opprinnelig eller egentlig ikke hører hjemme i en organisme, en helhet e.l. og ikke er integrert i denne jf. fremmed ...
  • hjernehalvdel

    substantiv en(hver) av de to delene som storhjernen er delt i ...
  • sekvens

    substantiv hymne, lovsang i katolsk messe, oppstått som form på 800-tallet som en utbygging av tonerekken på siste stavelse i messens Alleluja, tonerekke, motiv som gjentas i ...
  • analytiker

    substantiv person (særlig forsker) som er ekspert på analyse, f.eks. finansanalytiker, psykoanalytiker, person med analyserende intellekt ...
  • gjennomgangstema

    substantiv (hoved)tema som går gjennom et helt kunstverk og binder dets enkelte deler sammen til en helhet, tema, emne, spørsmål som stadig bringes på bane, diskuteres ...
  • psyke

    substantiv sinnstilstand sett som en helhet av sjelelige anlegg og egenskaper hos et enkelt menneske eller en gruppe av mennesker, jf. mentalitet; til forskjell fra soma, menneskesjel, ofte fre...
  • syntetisk

    adjektiv sammenfattende (til en helhet), fremstilt ved kjemiske eller tekniske metoder (som en etterligning av noe som forekommer i naturen) ...
  • alt

    substantiv verden som en helhet, mitt alt ...
  • byggestein

    substantiv stein brukt til bygging, del i oppbygingen av noe ...
  • kvart

    adjektiv som utgjør en fjerdedel av en helhet ...
  • rytme

    verb gå, bevege seg rytmisk, inngå harmonisk i en helhet ...
  • grasrot

    substantiv samfunns (nasjons, organisasjons) anonyme enkeltindivider oppfattet som en helhet (og i sterkere eller svakere grad motstilt lederne, toppfigurene, makthaverne og politikerne), se g...
  • halvdel

    substantiv hver av to like store deler som en helhet kan deles i jf. halvpart ...
  • tetralogi

    substantiv gruppe av tre dramaer og et satyrspill i gresk antikk litteratur, gruppe av fire dikterverk som sammen danner en helhet ...
  • helhet

    substantiv det å være hel, fullstendig, noe som sammenfatter, omfatter flere enkeltdeler eller enkeltheter (og gir det preg av enhet) ...
  • ensemble

    substantiv kunstnerisk personale ved opera, teater eller ballettinstitusjon, (mer eller mindre organisert) gruppe musikere eller dansere som fremfører et spesielt repertoar, standardiser...
  • modul

    substantiv tall som anvendes til mål eller standardisert element, absoluttverdi (tallverdi) av et komplekst tall, tall eller koeffisient lagt til grunn ved beregninger måleenhet (min...
  • sammensetning

    substantiv det å sette(s) sammen (av enkeltdeler), det å danne ett ord av to eller flere (selvstendige) ord eller stammer (særegen, karakteristisk) måte som noe er sammen...
  • seer

    substantiv person med evne til å se inn i fremtiden eller til å se ting som er skjult for den umiddelbare erfaring, person (særlig dikter eller annen kunstner) med evne til umi...
  • tryllering

    substantiv ring til å trylle med, ring som isolerer, beskytter (som) ved trolldom, fortryllende, magisk ring som man ikke kan tre ut av ...
  • utbygge

    verb oppføre bygninger, anlegg eller andre konstruksjoner på, i (et område), bygge anlegg ved og regulere vannføringen i (vassdrag) for å kunne omdanne vann...
  • apparat

    substantiv (teknisk) redskap eller innretning, penis jf. fotografiapparat, peileapparat, samling, sett av gjenstander til et visst bruk, system av organer som fungerer sammen og betraktes som en...
  • forsverge

    verb avsverge, fornekte nekte muligheten av (noe) (opprinnelig med ed), sverge på mer enn man kan stå vedforskrive seg til jf. forsvoren ...
  • unntak

    substantiv det å unnta(s), noe(n) som skiller seg ut fra eller avviker fra regelen, det alminnelige, det normale ...
  • sammensatt

    adjektiv som er satt sammen av flere komponenter som til sammen utgjør en helhet, som er satt sammen, dannet av flere (ensartede) deler, dannet ved sammensetning som består av, ro...
  • besittelse

    substantiv det å besitte, eie, ha rådighet over, noe som man besitter, eier, landområde som en stat har tatt rådighet over ...
  • integrere

    verb oppta, innlemme, innpasse som medlem av et større hele eller fellesskap, innarbeide, inkorporere (noe(n))(i en større helhet eller sammenheng), danne, skape en enhet ell...
  • region

    substantiv geografisk område som politisk, næringsmessig, kulturelt eller naturmessig utgjør en helhet, større område, del av et land, (større) forvaltning...
  • flette

    verb legge (tre eller flere bøyelige emner) vekselvis over og under hverandre slik at det fremkommer et mønstret hele, lage, frembringe ved å legge (tre eller flere b&o...
  • harmonisk

    adjektiv som gjelder harmoniene i en komposisjon (eller improvisasjon), preget av rene dur- og mollklanger innbyrdes vel avpasset, vel avstemt (slik at helhetsinntrykket blir logisk eller este...
  • struktur

    substantiv måte som bestanddelene av et hele er satt sammen eller organisert på, orden jf. elektronstruktur, molekylstruktur, samfunnsstruktur, maktstruktur, språkstruktur, map...
  • idrett

    substantiv aktivitet, handling, stor gjerning (mer eller mindre) fast strukturert (og regelstyrt) aktivitet som krever styrke, utholdenhet og/eller kroppslig dyktighet, især (og spesielt i...
  • melodi

    substantiv rekke av toner ordnet rytmisk og harmonisk med tanke på å danne en helhet (og bli oppfattet og gjenkjent som det), tonerekke som har et rytmisk og harmonisk preg (og som e...
  • føye

    verb sette, passe (inn i hverandre), forme seg ordne (noe på en god, heldig måte), ordne seg gi etter for (noen)gi etter ...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • allmenn

    adjektiv som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område), av, blant eller for alle, generelt, som gjelder en helhet, det hele, universell motsatt spesiell, som ikk...
  • enhet

    substantiv det å være én, til forskjell fra flerhet, det å være sammenfattet, sammenknyttet (forenet) til et (harmonisk, organisk, lovmessig, planmessig) hele, d...
  • sammenheng

    substantiv det at to eller flere legemer henger sammen, danner en (fast, uoppløselig) enhet, innbyrdes forbindelse, enhet, samhold e.l. det at noe henger (logisk) sammen, en helhet i forh...
  • hverandre

    pronomen (resiprokt) jf. rekkevis, lagvis ...
  • danne

    verb forme, tildanne (et stoff), forme, lage, skape (en gjenstand, en figur e.l.) av et stoff, laget forme, forme, bestemme, utvikle, forme, forestille seg i tankene, ordne (seg) i (en bes...
  • sy

    verb arbeide med nål og tråd, ha som yrke å arbeide med nål og tråd, feste med sting (med nål og tråd), besette, dekke, pryde med noe som blir fes...
  • veve

    verb slå tråder i kryss over og under hverandre (ved hjelp av vev, vevstol, vevemaskin) så det dannes stoff, danne, lage (en helhet av en rekke enkeltheter som føy...
  • ledd

    substantiv bevegelig forbindelse mellom knokkelender, parti som ligger nærmest, umiddelbart omkring leddet, leddforbindelsen jf. albuledd, fingerledd, hofteledd, kneledd, skulderledd, t&ar...
  • film

    substantiv tynn, bøyelig strimmel, remse av lysfølsomt materiale til opptak av bilder (f.eks. celluloid eller nitrat), tynt bøyelig blad av celluloid e.l. til opptak av foto...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • kort

    substantiv lite blad av kartong, papp eller plast, kort brukt til å skrive en meddelelse på, kort brukt som adgangstegn, legitimasjon e.l., visittkort, kort utstyrt med hull brukt fo...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 102 av 102 totalt